onsdag 3. juni 2009

Arvicola terrestris


The very late Dr Van. Ganske søt også? Men de gnager ufattelige ganger i hagen og momser i seg alt de støter på, særlig rotsystemer av roser, Prunus og Sambucus. Alt av nyplantinger gjør vi nå med hønsenetting rundt rotklumpene, det hjelper endel. I går oppdaget jeg en våndgang som hadde kurs rett mot en plante hvor det var netting. Der endret den kurs og fulgte i bue langsmed nettingen, på utsiden. Jordskokker og poteter må dyrkes i doble pallekarmer med netting i bunnen.
Det hjelper sikkert noe med tre slike kattedyr i eksekusjonspelotongen, allikevel har det stadig blitt mer og mer våndaktivitet de siste årene. Så har vi også en våndhimmel her: lang varm skråning, tidligere dyrket mark med høyt gress og uten skyggende trær, grensende til et jorde med en bekk i enden. M.a.o oppfyller vi stort sett det som finnes av våndens kriterier. Epilog: Dr. Van ble begravet ved foten av Mme Pierre, slik at ingen skulle spise seg mett på ham, men heller gå ut og fange nye.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar