søndag 21. november 2010

Paeonia japonica


Det hender at jeg sår stauder, men ikke så mye som tidligere. Jeg vil ikke bli slave av frøpottene og noe av det kjedeligste jeg kan forestille meg, er å prikle. Derfor sår jeg nå helst bare sjeldne lignoser (busker, trær og roser) som ellers ikke er så lette å få tak i. Ja, at det er raskere å så frøet enn å prøve å skaffe seg et stort eksemplar, hvis du skjønner.
Dessuten har skjærene vært ivrige med å nappe opp merkelapper, i tillegg til at det er mye feilmerkinger og misforståelser på frølistene.

Så jeg var litt spent på hvilken peon dette skulle forestille. For jeg hadde flere peon-frøpotter på gang, med P. emodi, japonica, tenuifolia, m.fl. Det viste seg at det var en japansk fjellpion, Paeonia japonica. På nettet står det at denne alltid blomstrer i hvitt (det gjør emodi også). Så hvorfor artsepitetet 'Alba' når den blomstrer i hvitt i utgangspunktet?
Den blomstrer tidlig på forsommeren og har blåduggete, rundt bladverk. Det tok ikke så mange år fra frø til blomstring - kanskje fire?
Etter blomstringen utvikler frøstandene seg, de er også dekorative og står halve året. Kronbladene derimot, faller av etter en uke.

1 kommentar:

  1. En beundringsverdig tålmodighet. Men den som venter på noe godt... Planten er helt nydelig!

    SvarSlett