mandag 20. desember 2010

Hvite løytnantshjerter

Dicentra spectabilis er vel verdt å skue. Det finnes mange fine arter og kultivarer av dicentra, men spectabilis er nok den mest spektakulære, selv om den er den mest vanlige av staudene i denne slekten. Den er svært hardfør og trenger lite stell, alt den ber om er å bli plantet et sted med god jord som ikke tørker ut så lett, gjerne med litt le og hvis den står på nordsiden av huset, kan den blomstre i opp til to måneder i strekk.

3 kommentarer:

  1. Den er like overraskende flott, hver gang den slår blomstene ut! Jeg tror den ble igjen i den forrige haven, men den er en typisk MÅHA-plante. Har du noen erfaring med å så den?

    SvarSlett
  2. Hei Maria! Den eneste dicentraen jeg har sådd, er scandens - det klatrende, gule hjertet, og det gikk greit, men jeg lurer på om den er ettårig, eller i det minste kortlivet. Disse hvite løytnantshjertene fulgte med blant røttene i de to bæreposene som Irene kom hit med, fra et visst restlager for et par år siden om jeg husker rett. I år produserte den faktisk en hel del frø, men jeg fikk aldri somlet meg til å høste dem.

    SvarSlett
  3. En nydelig plante! Jeg kjøpte en rosa variant i sommer, men den hvite er egentlig vel så pen!

    SvarSlett