Hagen paa Sandbo

Jordbading

2012-01-08T23:00:00.005+01:00

Senhøsten ble tørr og mild, og det var ypperlig å jordbade i hagen. Visstnok.
Anja, Jack og Svane jordbader i oktober.
Hittil har vinteren vært snill - H1 her i år, men i natt er det kaldere og det er snø.
Hønene liker ikke å gå på dette kalde, hvite.
Med unntak av gammelhøna, Priscilla, som har vært ute en vinternatt før...

Acer griseum - kopperlønn

2011-11-23T17:16:00.003+01:00

Kopperlønn er et relativt lite tre, det kan bli 10 meter høyt, og det er ganske vakkert.
Det er en av de første trærne jeg plantet etter at jeg begynte med kyllingnetting rundt rotklumpen på alle nyplantinger, derfor er det ikke like nervepirrende å se hver vår om det har overlevd, for det er mer enn hardført nok. Forresten kan de grave seg inn fra undersiden, vånda, for det står på toppen av skråningen.

Typisk for kopperlønnen er den avflakende (kopperfargede) barken.
Skjønt, bladverket kan vel også gå for kopper?

Dagens bukett

2011-10-08T21:06:00.003+02:00

Jeg opererer bare med to årstider: Når det er vekstsesong og når det ikke er det.
Da blir sommeren så mye lenger.
Dagens bukett fra hagen.

Ildlønn, Acer ginnala

2011-10-08T20:59:00.004+02:00

Det er vel lett å skjønne hvorfor den heter ildlønn på norsk.
Rettelse: Den heter ildlønn på dansk, sibirlønn på norsk, Acer tataricum ssp ginnala på latin. I botanisk hage på Tøyen står det noen svære og gamle eksemplarer.

Gått i frø

2011-10-08T20:51:00.002+02:00

Clematis recta lager store mengder frø.
Rart at jeg aldri har funnet noen frøplanter i nærheten av den.
Men det er stor konkurranse i bedene her.
En middels stor bestand av hvit solbærsalvie har blitt tilnærmet utdanket av høstfloksen i det samme bedet.

Ny pergola i dag

2011-10-08T20:31:00.002+02:00

Denne har jeg pønsket på i flere år, faktisk.
I dag sto den ferdig. Jeg har bilder fra hvordan det var tidligere.
(Lagringsplass for materialer med brennesle og åkertistel.)
Fra nå av blir den bare finere og finere etterhvert som materialene patineres og klatrerosene og klematisene vokser til.
Dette området i hagen kaller jeg lunden. Planen er at den skal bli som en grønn grotte å gå inn i.

Tre benker i Helsinki

2011-09-07T00:48:00.005+02:00

Dette var nok min favoritt i Helsinki. Ikke pga utformingen, men pga plasseringen. Denne står midt inne i Botanisk hage, men den er godt skjult, for den har en treportal over seg som er overgrodd av klatreplanter (pipeholurt?) Så man sitter nesten helt i skjul, men har god utsikt. Sjennialt.

En moderne benk ved kanalen utenfor Hilton.

En til, promenadebenken. Når hunden din blir sliten av å traske og boka kaller.

Jack og hønene

2011-09-04T20:50:00.004+02:00

Jack er ute og spankulerer med Anja, Drusilla, Cruella og Svane.
Det blir endel rekognisering.
Drusilla og Cruella har endelig blitt med i flokken - og det er ikke noe problem med kattene.
Jack er ganske flink til å passe på hønene sine. Cruella må som regel bæres ut av hønsehuset og bort til de andre, for hun har sår krås og holder seg helst i ro (hvis hun ikke blir minnet på noe annet).
I dag er det ett år siden William ble drept av hund, rip, og Anja skambitt.

Skumle typer

2011-09-04T20:40:00.004+02:00

Her skulle jeg ha planket, men det var et par praktiske problemer forbundet med det (jeg måtte bl.a hatt heisekran).
De er ganske skumle, og stirret rett over på hotellet der jeg bodde. Kanskje de er moderne manifestasjoner av Iku-Turso? Er det hver sin Sampo de holder? Kanskje de er fordelt på fire for å gjøres mindre mektige?

Sandbading på domkirkeplassen

2011-09-03T20:57:00.010+02:00

Etter at jeg fikk meg høner, har jeg blitt mer oppmerksom på hvordan andre fugler oppfører seg. For å henlede oppmerksomheten vekk fra statuene i Helsinki, fokuserte jeg på pipippene en stund.
Gråspurvene liker også å sandbade (jeg tror det er universelt for fugler):

Å nesegruse, fuglenes variant av å planke.

Jippi, Snuppa! (aka "Hva skal man med trampoline egentlig?")

Flere benker

2011-09-03T20:43:00.003+02:00

Valdemarsvik står det på disse (det er et sted på den svenske østersjøkysten).

Denne koselige, står i Botanisk hage i Helsinki (en hekk med nøkketungen 'Desdemona' i bakgrunnen):

Denne har likt understell, men det ser ut som den er restaurert, og at det er nytt treverk på den. Den står på plassen nedenfor domkirken i Helsinki.

Giktbrudne finlandssvenske benker

2011-09-02T21:27:00.002+02:00

Flere matchende benker.
I Trädgårdsforeningen i Göteborg har de svarte bein:

Og i Botanisk Hage i Helsinki har de irrgrønne:

Men de er da ellers ganske like. Treverket kan ha vært skiftet ut, men understellet er støpt i samme form.

Verdens styggeste?

2011-08-30T23:00:00.004+02:00

Den tåler garantert en orkan og trolig et jordskjelv og hvorfor ikke en aldri så liten tsunami.
Men pen er den ikke. Og neppe særlig god å sitte på? Utsikten derimot, er tipp topp: San Fransisco Bay.

Hvite i Göteborg=Grønne i Helsinki

2011-08-27T23:41:00.005+02:00

Inne i Trädgårdsforeningen i Göteborg står disse hvite benkene.

Hei, det er da noe kjent med disse!
Samme modell/fabrikat/design, annen farge.
Disse står i Helsingfors sentrum, ganske i nærheten av Botanisk hage, i Yrjö-Koskisens gate, om jeg husker rett.

Hestekastanjer i Göteborg

2011-08-27T23:35:00.003+02:00

Slik ser det (også) ut midt i Göteborg sentrum, juli 2011. Men det kommer kanskje an på øyet som ser:
Majestetiske hestekastanjer langs den tidligere vollgraven.

Hierba Buena, Urban Jungle IV

2011-08-25T09:55:00.006+02:00

Dette var da en spesielt mørk og fin stuelønn (abutilon)? Den vil jeg ta stikling av...

Eller kanskje ikke. Jeg vet ikke hvordan amerikanske styresmakter reagerer på ulovlig inntrengning i blomsterbed.

Jeg visste forresten ikke at stuelønn skulle virke spesielt tiltrekkende på sommerfugler. Jeg så da heller ingen sommerfugler på stedet. Men den ene ettermiddagen jeg var der, begynte det å trekke enkelte nattsvermere (dvs hjemløse).

Hierba Buena, Urban Jungle III

2011-08-23T01:12:00.003+02:00

Hierba Buena er en liten park like sør for Market Street, et lite pusterom mellom skyskraperne. Her skjer det forskjellige aktiviteter. Man kan danske kinesisk viftedans:

Man kan velge om man vil høre på fossefall, risling, eller brusing av vann:

Man kan skyve fra seg ondskapen og prøve å få kontroll over tilværelsen:

Eller bare snoke på andre som gjør det:

Sitte under bregnene...

2011-08-23T01:08:00.002+02:00

Fullt sittbare benker i Hierba Buena.

Hierba buena, Urban Jungle II

2011-08-23T00:59:00.005+02:00

Opp fra bregnedalen og ut i lyset:

En typisk kombinsjon for San Fo, av gammelt og nytt
(og høyt og lavt, og natur og kultur og flere andre dikotomier som jeg ikke kommer på i farten):

Nå, er det denne som er buena?

Yerba Buena, Urban Jungle

2011-08-15T22:04:00.003+02:00

Hierba Buena er en liten til middels stor innebygget moderne park litt sør for sentrum i San Fransisco.
Det er fin moderne hagearkitektur og et lite pustehull her nede i Down Town. Museet for Moderne kunst ligger i tilslutning til parken. (Jeg så en De Chirico fra 1915 her.)

I enden av "fuglebadet" gikk fontenen over i en foss:

Det gikk an å gå på innsiden av fossen.

På veggene var deler av Martin Luther Kings tale I have a dream hogget inn i granitten.
Filmmusikken var den overdøvende lyden av fossen.

Fuglebad (aka Fin fontene)

2011-08-14T21:58:00.003+02:00

Jeg vet ikke hva disse nordamerikanske svarttrostene heter.
De koser seg i allefall i den ene fonteneanlegget i Yerba Buena Gardens:

Visdomsord

2011-08-11T13:26:00.006+02:00

Steinhelle i Jack Kerouac Alley.
Jeg kan ikke min Kerouac godt nok til å si om dette er et sitat av Jack som er oversatt til kinesisk, fordi gata ligger så nært inntil Chinatown, eller om det er et kinesisk visdomsord som er oversatt til engelsk, fordi det er i Kerouacs ånd...

SFO Marina district

2011-08-07T21:10:00.011+02:00

De har grønne benker i San Fransisco også.
Her i Marinaen på nordsiden av byen. Alcatraz kan skimtes til venstre på det nederste bildet;-)
Når man sitter på benken, har man utsikt til Golden Gate.

En gatemusikant framførte denne for oss i Jack Kerouac Street, senere, på kvelden samme dag (det ga jo god mening og han fikk sin lønn i dollar):
Sittin on the dock of the Bay:

Sitting in the morning sun
I'll be sitting when the evening comes
Watching the ships roll in
And I watch 'em roll away again

[Refrain]
Sitting on the dock of the bay
Watching the tide roll away
I'm just sitting on the dock of the bay
Wasting time

I left my home in Georgia
Headed for the 'Frisco bay
'Cause I had nothin to live for
And look like nothing's gonna come my way

So I'm just...
[Refrain]

Look like nothing's gonna change
Everything still remains the same
I can't do what ten people tell me to do
So I guess I'll remain the same

Sittin here resting my bones
And this loneliness won't leave me alone
It's two thousand miles I roamed
Just to make this dock my home

Now, I'm just...

Hit the wall

2011-08-07T20:51:00.006+02:00

Jeg måtte få meg en ny hobby og tenkte å begynne med planking.
Moro-planking, i første omgang, ikke ekstrem-planking;-)

Foto: Kristin Gjerpe

Pelargonium crispum 'Variegatum'

2011-07-25T20:23:00.005+02:00

P. crispum 'Variegatum' er en aromatisk halvbusk med små sitronduftende blader med lys kant rundt. I England kalles den Variegated Prince Rupert. Arten (uten variegering) vokser i den sør-vestlige Kapp-provinsen og ble innført til England (Kew) i 1774.
Det store eksemplaret som jeg hadde med til Tøyen i fjor, og som skulle bli pensjonen min, døde i vinter, men jeg har fått tilbake en stikling av den. Enklest å stiklingsformere med små toppskudd som ennå ikke har forvedet seg.

Florian på en annen kafè

2011-07-24T01:43:00.010+02:00

... full av lokale godsaker.

- og Fisken sa til Reka: .... ta det heelt med ro, det går bare én vei fra nå av ...

Kafè Florian

2011-07-22T00:17:00.014+02:00

Kafé Florian er omtalt som Italias eldste kafe, fra 1720, i balustraden på Markusplassen. Et levende museum. Det er trolig også Italias dyreste kafe. Men så er varene og atmosfæren tipp-topp. Her sitter litterater med drømmende blikk og nyter sitt glass og tenker på noen av de som har sittet der før dem. Servisen kan variere noe. Skal ikke gjestene skal ha påfyll? Finanskrise?

'Princesse Louise'

2011-07-18T13:46:00.005+02:00

Her er en rose jeg ikke hadde hørt om før jeg så den i Trädgårdsföreningen i Göteborg.
Og det er en H2-rose, en sempervirens-hybrid, så det er ikke i den herdighetssonen jeg vanligvis navigerer i etter roser.
Smellvakker var den da, 5 meter høy og duftende, og den vokste i en kuppelformet klatreformasjon sammen med andre slyngroser. De andre rosene som vokste i kuppelen kan ha vært begnagd av kanin (noe de plages med i parken!), for denne sto seg veldig mye finere enn de andre.

'Princesse Louise' er oppkalt etter Louise d'Orleans som giftet seg med Kong Leopold 1. av Belgia i 1932, altså mora til hun Charlotte jeg skrev om for ti dager siden, som bodde i Castello di Miramare. (Rose-)verden er ikke altfor stor.

Rosa helenae 'Hybrida'

2011-07-17T10:10:00.003+02:00

'Hybrida' i Storehagen.

Armeringsjern med klematis

2011-07-16T00:42:00.008+02:00

Øyeblikksbilde fra Storehagen ved Uddevalla. En flott opparbeidet, økologisk drevet hage med blant annet 500 rosebusker, alle rotekte, og mange gamle sorter av busker og trær som har gått i arv fra en Trädgårdsamatör. Mange fine løsninger med espalieer i tre, og noen i metall.
Det geniale med armeringsjern er at de er tynne nok til at de fleste selvklatrende planter finner tak.
Klesklypen kan eventuelt brukes på helt ferske nyplanteringer. Eller kanskje den bare er gjenglemt/på avveie.

'Aksel Olsen'

2011-07-14T00:55:00.006+02:00

Jeg har begynt å samle på helenaehybrider (kinahvitroser), ser det ut som.
Fra før hadde jeg Rosa helenae 'Hybrida' og 'Lykkefund' - de likte ikke fjorårets vinter, men denne vinteren gikk det bedre.
Det virket som om 'Hybrida' ble utsatt for tørke på vårparten, etter at jeg tynnet/beskar den endel og fjernet det som hadde fryst i vinter. Så der er det mager blomstring i år.

Nå har jeg lagt til 'Aksel Olsen' med enkle blomster og 'Starkodder' med tett fylte små dusker.
Aksel har fått plass i roselunden, men 'Starkodder' har jeg ikke bestemt plasseringen til ennå. Lunden på den også? Epletreet?
De er nemlig velutstyrt med torner (bortsett fra 'Lykkefund').
Jeg tok bilde av Aksel i Trädgårdsföreningen i Göteborg forleden. Pen:

Flere benker

2011-07-14T00:33:00.005+02:00

Trädgårdsföreningen i Göteborg er en fantastisk park.
Ikke for benkenes skyld, men de skjemmer heller ikke.
En moderne:

En rustikk:

og en grønn empire:

Castello di Miramare

2011-07-08T23:57:00.009+02:00

Her plumper jeg gjerne uti.
Castello di Miramare er et lystslott bygd 1856-60 utenfor Trieste (øverst oppe i svingen mot nordøst på Adriaterhavskysten). Det tilhørte erkehertug Maximilian og Charlotte av Belgia (datter av Leopold, mørkets hjerte). Slottet er omgitt av et fantastisk parkanlegg. Inntil parken ligger et naturreservat. Idyllisk, ja, men Maximilian ble skutt i Mexico i 1867 og Charlotte endte opp med mentalt sammenbrudd, så det er usikkert hvor mye de fikk glede seg over stedet.

Jeg har lenge tenkt å installere noe vann i hagen, både springvann, vannspeil, karpedam, vannlijedam, bekk (akkurat det siste har jeg ikke tenkt så mye på foreløpig, men det hadde vært fint), utebadekar, kanskje også et svømmebasseng?

Trist i Trieste

2011-07-08T23:55:00.004+02:00

Kan ikke være særlig gøy å bli murt inn i fasaden på den måten...

Grønne benker

2011-06-28T23:11:00.001+02:00

Muséhagen i Bergen.

Prunus padus

2011-06-20T21:53:00.003+02:00

Vårblomstring for meg er mer blomstrende busker og trær enn små knoller.
(Men det skader jo ikke med små blomstrende knollplanter ved foten av de blomstrende trærne...)
Det er rikelig med hegg her jeg bor, så heldig jeg er:

I hagen har jeg plantet blodhegg. Den er lik vanlig hegg, bare at bladene er røde og blomstene rosa.
Prunus padus 'Colorata', jeg kjøpte et stort tre, men den etablerte seg ikke så lett, kanskje den hadde det for tørt, kanskje den ble bespist av vånd? Nå kommer det mange nye skudd på den.

Lamiastrum galeobdolon

2011-06-15T00:05:00.005+02:00

Nå ligger jeg skikkelig på etterskudd med bloggen, og legger ut noen bilder av ting som blomstret for en måned siden.

Denne fine, sølvskimrende bunndekkeren, Lamiastrum galeobdolon, sprer seg flittig med utløpere. Den har til og med et nork navn: gulltvetann.
Jeg har hatt den så lenge jeg har hatt hage og den blomstrer med gule leppeblomster i midten - siste halvdel av mai.
Jeg er nesten sikker på at jeg har sett den samme med rosa blomster en gang, viltvoksende på Nesodden, men det kan tenkes at hukommelsen spiller meg et puss.
I følge Lid vokser den vilt enkelte steder i Norge, rundt Oslofjorden og opp sørlandskysten til Bergen.
Finnes den med hvite blomster mon tro?

Halvveis

2011-05-20T00:49:00.006+02:00

Halvveis, bleikveis, mellomveis, kjært barn, etc. Anemone x lipsiensis er det botaniske navnet på denne krysningen mellom hvitveis og gulveis. Det latinske navnet hentyder til at krysningen oppsto i den botaniske hagen i Leipzig, sier Magnar. Men det kan ha skjedd ute i det fri også (?) Uansett er den veldig pen, penere enn den lyseblå 'Robinsoniana' - med det er sikkert smag og behag, og så videre. Den 'Robinsoniana' jeg plantet i hagen, ser ut til å ha gått ut.

Halvveisen har den fargen jeg liker så godt, lysegult med grønne øyne, og den er spesielt fin i blomst sammen med ramsløk og Marinøklebånd.

Sakura

2011-04-27T23:49:00.009+02:00

Det er en aldri så liten mini-sakura på gang på Sandbo i slutten av april: Prunus kurilensis 'Ruby' blomstrer nå. Treet er dessverre ikke så høyt at det går an å ha piknik under det på noen år. Tvilsomt om det blir det heller, det er et lite tre.

Acer platanoides

2011-04-27T23:42:00.001+02:00

Norway Maple in the spring. Vanlig spisslønn, bladene i ferd med å folde seg ut.

Ut på tur, Blåveissafari

2011-04-23T22:17:00.009+02:00

Hepatica nobilis er fylkesblomsten i Akershus, og den vokser visstnok mange steder, men ingen steder som jeg har funnet helt av meg selv. Tja, med unntak av syd på Nesodden.
På det ene stedet som jeg har hørt om, bor det en kjent forfatter, som jeg har autografen til, og han er verdenberømt, så han svarer ikke på telefonen, så dit kan jeg ikke dra med kamera og snoke.
Så er er det her, i Asker. I fjor hørte jeg at det er mange blåveislier i Asker, men da var jeg for sent ute.

Det er noe veldig fascinerende med store forekomster av slike viltvoksende bestander av en plante. Et tidsbegrenset levende teppe med fantastisk mange større til minimale variasjoner over tema: blomsterfarge, -form, -størrelse, antall kronblader.
Egentlig finnes det vel ikke to like?

Det er alltid noen spøkelsesaktige gråblå, hvite og rosa og mørk lilla å se. Til og med burgunder, sa Toril, burgunder har jeg ikke sett. I Aust-Agder fant jeg en blåveiseng tilfeldigvis langs en vei i en skog for noen år siden. For noen er det en barndomsplante og naturlig følgesvenn. For meg er blåveis et ganske eksotisk bekjentskap, selv om den er fylkesblomst her hvor jeg har bodd de siste åtte årene.

Gagea lutea, vårgeofytt

2011-04-23T21:58:00.008+02:00

Gullstjerne er en søt liten lilje som blomstrer tidlig om våren. Ofte er det slik at man har den i mengder i hagen, eller ikke i det hele tatt. Den finnes ikke å få kjøpt, så vidt jeg vet, men den er viltvoksende, og kjenner man noen som har den, er det lett å få tigget til seg en løk.
Jeg har ikke så mange av den foreløpig, men den begynner å dukke opp her og der. Disse bildene er fra plenen til Toril. Odin, hunden, tillot ikke min irreglementære oppførsel i begynnelsen, og bjeffet. Høyt. Men etterhvert var det visst den naturligste ting av verden at dette rare vesenet (meg) lå på plenen og knipset gresset.

Krokus & hvitveis

2011-04-23T21:40:00.004+02:00

Årets første hvitveis dukket opp 11. april i år. Det er 3 dager tidligere enn forrige rekord og gir håp om en varm sommer.

'Waterloo'

2011-03-16T23:21:00.008+01:00

... er en styrtfin multiflorabusk (? dvs blir ikke så høy) av belgiske Louis Lens fra 1996
med fylte, hvite blomster. Det er ifølge HelpMeFind et frøbarn av Seagull × Rosa multiflora 'Nana'

Jeg tror den er ganske sjelden, jeg hadde aldri hørt om den før jeg så den her i rosehagen til Chateau de Mesnil Geoffroy.
Sikle, sikle...

En brennende busk

2011-03-07T12:18:00.005+01:00

Pelargonium x ardens - navnet betyr "den brennende pellisen". Det er en gammel primærhybrid, dvs krysning mellom to viltvoksende arter, P. lobatum og P. fulgidum. Selve krysningen skjedde i et drivhus i Europa, på begynnelsen av 1800-tallet, etter at artene var hentet fra Sør-Afrika hvor de vokser vilt. Og den er jo ganske brennheit. Blomstene kommer på superlange stilker. Denne er en geofytt, det vil si at den har svært rotknoller hvor den lagrer vann, og hvis det blir for tørt, kan den gå i dvale og se helt død ut. Den er ikke avhengig av dvale for å blomstre.

'Phyllis'

2011-03-03T09:27:00.005+01:00

'Phyllis' ja. Hun er en av de heldige få som ikke ble stuet ned i kjelleren i vinter. De står nemlig der og tørker as we speak.
'Phyllis' er en duftpelargonium, en hvitbrokete sport av klassikeren 'Paton's Unique' og et must i enhver P-samling.
Den har samme duft som 'Paton's Unique' - som har synonymene 'Apricot' og 'Mexican Sage' heftet ved seg. Fruktig type. Blomstene er også like.

Mary, Ginger & Cornetto

2011-02-27T17:43:00.006+01:00

Hvis man krysser en svart og en hvit fiol - blir den grå, eller stripete og spettete?

Jeg skal prøve til sommeren.
Den hvite på bildet er Viola cornuta 'Cornetto' som er kritthvit, velduftende og blomstrer i evigheter.
Dessuten oppfører den seg eksemplarisk som bunndekker til rosene.

Her er det to forskjellige roser: 'Mary Magdalene' fra Austin til venstre og 'Ginger Syllabub' til høyre.
De likner på hverandre, men Mary er en liten busk og Ginger er en klatrerose, i hvertfall i hjemlandet, England.
På Fetsund blir den ikke særlig høyere enn en meter og de ekstremt fylte blomstene blir veldig tunge, hvis de i det hele tatt klarer å åpne seg (må ha mye sol og varme).

"Ta hit en bra fiol"

2011-02-26T13:32:00.006+01:00

Cornelis burde hatt en fiol oppkalt etter seg?

Rosenblad, Rosenblad
Kom, gör mitt hjärta glad
Kom, gör mig svag och matt
Glömma mitt jag i natt är vad jag vill
Efter vårt stjärnefall, ge mig en öl,
en kall och drick mig till

Rosenblad, vakna nu
Tiden har gått itu
Tiden är inget alls,
timmarna dansa vals över din säng

Månen kan vara sol, ta hit en bra fiol
och armen sväng

Rosenblad, Rosenblad
Allting är maskerad
Allting är ingenting,
fiolen går runt i ring år efter år
Fullmåne mitt på dan, stjärnorna ger vi fan
Skål! Och gutår!

Sidefløyen

2011-02-23T00:09:00.008+01:00

Jeg fant et hemmelig
rom på den ene sidefløyen.

Skygge, vannfontene
og muligheter for å gå seg vill,
rene kinderegget...

Rosen til høyre kan være min gamle favoritt
’Mme Alfred Carriere’ (1879)
Noisette, god duft, lang (evig) blomstring.
Den er ikke veldig hardfør, kanskje H3, men jeg hadde den i fem år før den omsider ble spist av vånd
(og frysetørret av nordavind).
Det går jo litt bedre for den på Sissinghurst.
Og her på Chateau de Brecy.

Bløtkakebarlind og bløtkakeroser

2011-02-22T23:54:00.006+01:00

Denne vokste i den lille roseavdelingen nedenfor kapellet.
Det er 'Variegata di Bologna' en italiensk mutasjon av en bourbonrose fra 1909. Lukter godt.
Jeg hadde den på ønskelisten noen år, men den ble av ukjente årsaker presset ut derfra.
Får vel lage en ny.

Den lille parken rundt
Chateau de Brecy
er et studium i formklipping.

Chateau de Brecy

2011-02-18T22:52:00.007+01:00

Jeg så utrolig mye fint i Normandie, mange fine hager, denne hagen rundt Chateau de Brecy var relativt liten og kompakt, formfullendt, velklippet, veldreid.

Busken lengst til venstre, er rosen 'Smarty' av belgiske Louis Lens. Jeg tror den står oppført som bunndekker i Damms. Den oppfører seg ikke helt slik på et lunt sted i Frankrike...

'Constance Spry' - debutanten til David Austin, lente seg tungt mot en mur.
Jeg har også plantet den, men rosen som blomstret var en helt annen, mer sjokkrosa, mindre fylt. Jordrottene kan få den.

'Fernand Tanne'

2011-02-10T00:32:00.003+01:00

Det er en fransk rose fra 1920 og vokser i samlingen til Mr Lemonnier nord for Rouen i Normandie.
Jeg vet ikke noe særlig mer om denne annet enn det som står i Help Me Find og at den er rålekker.

(Den rosa i bakrgunnen kan se ut som The Seven Sisters - jeg kan legge inn bilder av den en annen gang.)

Flyvende teppe

2011-02-08T15:55:00.005+01:00

Rosen til venstre heter ‘Tapis Volant’ - “Flyvende teppe” fordi den alltid er omsvermet av insekter.

Når man nærmer seg rosen i hagen, kan man lukte den - og høre den - før man får øye på den.

Krysset fram av en belgisk roseforedler ved navn Louis Lens i 1982.

'Belle de Crecy'

2011-02-08T01:13:00.006+01:00

'Belle de Crecy' er en gallicarose som kom på markedet i 1829.

Det er en av de mørke, med farge som kan varierer en hel del etter hvor langt framskreden blomsten er. Fargen er altså skiftende i seg selv, og den kan bli helt gråfiolett, men det kan tenkes at diverse ytre dyrkingsforhold også bidrar (jordsmonn, gjødsling, temperatur...).

Denne har ikke fått verdens beste plassering mht jordsmonn, for jeg tenkte at gallicaer tåler/liker å ha det skrint. Jeg plantet den for fem år siden og følger med på at den skal bygge seg opp til en røslig busk (håper jeg). De fleste rosebusker skal ha noen år på seg.
Men den har god plassering for meg slik at jeg kan se den på vei inn og ut av hagen.
Den har også vakkert bladverk og vakre knopper med frynsete, grønne begerblader (er det riktig betegnelse?)
Hardfør til H5-6 og har god duft.

'The Alexandra Rose'

2011-02-04T17:04:00.009+01:00

'The Alexandra Rose' (Austin 1992) er en fantastisk rose: Den har enkle blomster, så hver blomst varer ikke særlig lenge, men det kommer stadig nye. Jeg opplever den som "evigblomstrende" - i den korte sommersesongen, vel å merke. Den er sunn og frisk, aldri noe tull med den, vokser godt og er hardfør. Den har visstnok noe alba-blod i seg, det er godt gjort å krysse fram noe slikt. Fargesjatteringene er helt spesielle, hovedinntrykket er blekt oransje/aprikos. Om den dufter? Det er jeg ganske sikker på. Men jeg husker ikke så godt duften dens. Det er noe jeg skal sjekke nærmere til sommeren. Gleder meg til den kommer i blomst igjen.

Av og til blir den mer varmrosa i fargen, det har trolig med temperaturen å gjøre:

Hageinntrykk II

2011-02-03T22:59:00.014+01:00

Et annet imponerende område i Jardins de Castillon-Plantbessin var sumpområdet/den ville dammen.
Den utgjør avdeling 7. Le jardin d'eau, vannhagen på hageplanen.

Selve dammen var helt rektangulær med steinlagte bassengkanter, men det var så mye vegetasjon der, og den var så naturlig, og det var så mye fuglekvitter, at man fikk følelsen av å komme inn i en urskog.

I enden der nederst går man gjennom en liten bue i hekken og kommer over i en annen dam, en veldig tam dam med kantstein
og plen rundt. Og med vannlijer i. Avdeling 8. Le bassin aux nymphéas.

Hageinntrykk

2011-01-30T10:11:00.015+01:00

Jardins de Castillon-Plantbessin vil jeg tippe er en av verdens fineste privathager. Den ble kåret til Årets hage i Frankrike i 2009. Den er innholdsrik, men har en kompakt form med spennende oppbygning, interessante planter selvsagt og den er uhyre velstelt og gjennomtenkt. Hagen eies og drives av et eldre ektepar som elsker hagen sin og gjør mesteparten selv. Den har en herlig blanding av formelle og mer "ville" hagerom.

Her sitter jeg i skjul under en vierpære i kulehageavdelingen (avd 12 på hageplanen/visite virtuelle) innerst i enden av den lange aksen som oppstår av den gjennomgående pergolaen (avd 13). Vierpære - Pyrus salicifolia - hvorfor er de så vanskelige å få tak i her i Norge?

Historic Roses Group

2011-01-28T17:19:00.007+01:00

Bildet er tatt etter lunsj i Vaudichon St Saens.

Selv engelskemenn og australiere synes vi under 50 er unge. Veldig unge til å være interessert i roser.
Jeg stiller meg uforstående til problemstillingen. Solfrid er storfornøyd med å være så ung.
I år var det faktisk med en til under 50. En sjefsgartner på ett eller annet uutalelig gods under The National Trust.
En internasjonal og glad rosegjeng - The Historic Roses Group.

Barlind?

2011-01-23T23:26:00.005+01:00

Château de Mesnil-Geoffroy i Normandie har en velstelt hage/park med mange roser og noen fascinerende fasonger på buskene:

Det jeg husker best derfra ellers, var den triste spøkelsessangen til noen spesielle fullmåneduer (som bodde i et usselt bur med algevann) og noen veldig spesielle, knivskarpe og d y p e kanter på rosebedene. Her var det nesten så man kunne falle nedi bedene.
Jeg spurte Tom La Dell (landskapsarkitekt som var med på turen) om hans vurdering av kantene. "Dangerous" var svaret.

Forøvrig var det mange spennende roser å se, og et skjønt lite drivhus var det der. Vel verdt et besøk.

Geum rivale

2011-01-16T10:35:00.005+01:00

Enghumleblom vokser nesten som ugress i hagen min. Er det ikke en av grunnene til at jeg liker ugress?
Nederst i hulveien som går forbi her, er det en kjempebestand.

For et par år siden oppdaget jeg også noen eksemplarer av den gule Geum urbanum, kratthumleblom på nordsiden av huset.
Jeg kan ha anskaffet noen frø til den tidligere, men jeg tror heller den vokser vilt her. Det fins endel kultivarer av Geum rivale, men er det noen av dem som er finere enn den ville, opprinnelige? Jeg plantet en i fjor med fylte, oransje blomster. Og så fins det jo en alba-variant, den må jeg prøve å skaffe.

Rosa brunoni + 'Paul Noël'

2011-01-14T00:09:00.011+01:00

Jardin de Jumaju inneholder den største samlingen av historiske roser i Normandie.
Eieren er en entusiastisk type som bobler over av roseglede, hvis han først begynner å prate, er det ikke sikkert du slipper unna igjen.

Her er to roser som etter utseendendet å dømme, kommer i hver sin ende av slyngroseskalaen: tett fylte, rosa 'Paul Noël' og den enkle hvite villrosen Rosa brunoni.
'Pau Noël' er en wihurana-slyngrose fra 1913, har svak duft og er litt rufsete i blomsten. Det er en H3-rose, så den ville ha gått i de milde vintrene før denne og den foregående. (Jeg har ikke denne i hagen, men 'Paul Transon' som er veldig lik bare litt mindre hardfør..)

Rosa brunoni kan få 15 meter lange ranker der den vokser fritt i Himalaya og skal være opphavsart til Rosa x moschata.
På turen var det med opptil flere vandrende roseencyklopedier, så det ble ofte diskusjoner om hvorvidt den rosen vi sto ansikt til ansikt med, var den samme som sto på navneskiltet. Det finnes uansett flere kloner og varianter av den.

Den likner kanskje mer på en skjærsmin enn på en rose? Anvendelig sak, litt lite hardfør i Norden.

Birøkting

2011-01-09T01:17:00.011+01:00

I høst var jeg med på birøkting for første gang, som en litt tilbaketrukket observatør.
- Men biene var veldig tamme, som hvilke som helst andre husdyr
Det som sto på programmet denne dagen, var fjerning av tavler, og deretter slynging av honning.
Morsomt å være med på. Kanskje det blir kuber på Sandbo snart?

Slik ser en tavle ut med en gang den løftes ut av kuben (greit å ha beroliget dem med litt røyk først):

Mengden honning varierer veldig fra tavle til tavle.
I denne var det mye:

Innflyvningsrampen
til kuben. Man bør unngå å stille seg opp
midt foran den.

Det er ikke til å unngå at noen bier blir klemt i prosessen.
Jeg kunne sverget på at biene holder seg meg egne førstehjelpsfolk,
ambulansebier:

Hvite løytnantshjerter

2010-12-20T00:00:00.005+01:00

Dicentra spectabilis er vel verdt å skue. Det finnes mange fine arter og kultivarer av dicentra, men spectabilis er nok den mest spektakulære, selv om den er den mest vanlige av staudene i denne slekten. Den er svært hardfør og trenger lite stell, alt den ber om er å bli plantet et sted med god jord som ikke tørker ut så lett, gjerne med litt le og hvis den står på nordsiden av huset, kan den blomstre i opp til to måneder i strekk.

Paeonia japonica

2010-11-21T13:32:00.007+01:00

Det hender at jeg sår stauder, men ikke så mye som tidligere. Jeg vil ikke bli slave av frøpottene og noe av det kjedeligste jeg kan forestille meg, er å prikle. Derfor sår jeg nå helst bare sjeldne lignoser (busker, trær og roser) som ellers ikke er så lette å få tak i. Ja, at det er raskere å så frøet enn å prøve å skaffe seg et stort eksemplar, hvis du skjønner.
Dessuten har skjærene vært ivrige med å nappe opp merkelapper, i tillegg til at det er mye feilmerkinger og misforståelser på frølistene.

Så jeg var litt spent på hvilken peon dette skulle forestille. For jeg hadde flere peon-frøpotter på gang, med P. emodi, japonica, tenuifolia, m.fl. Det viste seg at det var en japansk fjellpion, Paeonia japonica. På nettet står det at denne alltid blomstrer i hvitt (det gjør emodi også). Så hvorfor artsepitetet 'Alba' når den blomstrer i hvitt i utgangspunktet?
Den blomstrer tidlig på forsommeren og har blåduggete, rundt bladverk. Det tok ikke så mange år fra frø til blomstring - kanskje fire?
Etter blomstringen utvikler frøstandene seg, de er også dekorative og står halve året. Kronbladene derimot, faller av etter en uke.

Lucy

2010-11-15T00:30:00.007+01:00

Lucy ER innekatt. Hun var bare hos oss på sommerferie et par uker.
Og holdt vinduskarmen fri for insekter etter at Jackson hadde
skiftet beite.

Ekvilibristen

2010-11-15T00:25:00.004+01:00

Da Jackson kom til oss i våres, hadde han vært innekatt, så i den første tiden jagde han insekter inne og på verandaen, til han skjønte at det var en større verden der ute.

Iris bucharica

2010-11-13T23:10:00.008+01:00

Det fins i det hele tatt utrolig mange fine iriser som klarer seg selv og kommer tilbake år etter år (så sant ikke jordrottene får ferten av dem).
Her er Iris bucharica som er ganske tidlig, men ikke av de aller tidligste. En forsommerplante som akkompagnerer de unge røde skuddene til silkepeonene.
Bladverket er litt annerledes enn på andre iriser, det kommer ut nye blader oppover i midten av de under, omtrent som på tradescantia:

'Claire Jacquier'

2010-09-01T18:48:00.005+02:00

En noisette-rose fra 1888. Sterk duft, kan bli 5 m høy, men er dessverre bare herdig til H2.
- Hm, jeg har andre H2-roser i hagen. Den kan være verdt å prøve, men jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å få den importert. Hvis jeg tilfeldigvis finner henne hos ... Lundbergs for eksempel, blir hun nok med meg hjem.

Roseraie Roses de Normandie

2010-08-29T23:58:00.006+02:00

Jeg kunne se meg selv i dette huset.
Eieren, monsieur Lemonnier, som drev Roseraie Roses de Normandie, hadde ikke selv råd til å bo der og holde det vedlike, enn mindre varme det opp om vinteren, så han bodde i et skur ved siden av.

Helt forlatt var det ikke.
Vi passerer huset på vei til rosariet med roser fra Normandie (foredlerne kom herfra) på et felt nede til høyre.
Her kunne rosenerdene meske seg, ingen forstyrrende stauder eller sammenplantinger i sikte. Bare roser. Og for noen roser.
(Jeg så også all verdens frukttrær, men det var utenfor rosariet...)

Bizarre Triomphant

2010-08-29T23:36:00.004+02:00

Vi så tonnevis av denne rosen i Normandie, 'Bizarre Triomphant', og det er ikke så rart, for i tillegg til å ha utseendet (og duften) med seg, er jo dette en av de mest utbredte historiske rosene som fortsatt dyrkes. Bare at den er mest kjent under et annet navn her i nord: 'Charles de Mills' (1790). Og vi ble jo enige om å gå hjem og døpe om våre kailler sporenstreks.
Sneglen er nok den samme, opportunistiske. Jeg kjenner den på gangen nå.

Skjønt, 'Violette Bronzée' er ikke så halvgalt det heller.

2010-08-24T23:52:00.000+02:00

Lav Margsukker

2010-08-19T19:03:00.004+02:00

Veldig lav er den ikke, 'Lav Margsukker' - de er like høye som meg, men har lagt seg bortetter (det lave) espalieret som jeg sådde dem ved. Kanskje jeg har tullet med frøene?
Veldig smakfulle, sprø og saftige sukkererter.

Belgvekster fra Plantearven

2010-08-19T18:49:00.005+02:00

Fra venstre Lav Margsukker, Øijord, Stella.

Plantearverter og -bønner

2010-08-19T18:46:00.008+02:00

Fra venstre: Lav margsukker, Aslaug, Øijord, Stella.

'Lav Margsukker' er høye planter, så jeg vet ikke helt hvorfor den heter som den gjør, kanskje det har skjedd en forveksling med frøene? Belgene er store, ujevne og saftige. Det danner seg erter som lett kan pilles ut.
'Aslaug' har mer nette og jevne belger, tykke belgvegger. Normalhøye, middels produktive planter.
'Øijord' danner utrolig lavee bønneplanter (brekkbønne?), og kommer med veldig mange, runde, tynne belger. Sønnen min liker denne best av de to bønnene, siden den minner mest om erter.
'Stella' er også en lav sort med snittbønne? flate belger, hvite blomster.

Plantearven er relativt sparsomme med opplysninger omkring de frøene og plantene som distribueres, så man må bare finne det ut selv, etterhvert som man dyrker dem.

Pusitur i åkerkanten

2010-08-15T01:03:00.008+02:00

Hektor tar seg tid til å pusere i åkerkanten. Her er det områder å patruljere. (Ok, han har vel kanskje bare ett ansiktsuttrykk...)

Hektor henger på lapsehjørnet.

I godt vånd-driv

2010-08-15T01:01:00.001+02:00

Hektor den nådeløse, katteprinsen av Sandbo, på hagevandring.

'Felicia' + 'Purpurea Plena Elegans'

2010-08-15T00:55:00.003+02:00

For et radarpar i hagen: 'Felicia' i armkroken til C. viticella 'Purpurea Plena Elegans'.
De har blomstret leenge, og det ser ikke ut til at de har tenkt å gi seg heller.

'Felicia'

2010-08-04T00:17:00.008+02:00

'Felicia' er en av Pembertons moschatahybrider fra 1920-tallet, nærmere bestemt 1928, og det er en av mine desiderte rosefavoritter. På grunn av duften, sterk, fruktig gammeldags rose, fordi den remonterer og blomstrer på årets greiner, i klaser hvor det hele tiden kommer til nye knopper. Høy sjarmfaktor, med andre ord. Jeg plantet den tidlig i fjor sommer og i vinter frøs den ned til bakken, så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men jeg ville vært fornøyd om dens opptreden i fjor bare hadde vært som sommerblomst.
Blomsten her er en enkelt fra en klase hvor det hele tiden er minst tre nyutsprungne. Glasset som den står i, er fra samme periode, og er i samme fargesjattering. Fant det hos Maritastiftelsen i Markveien for ca 10 år siden.

Alexa&Plekke

2010-08-02T00:11:00.002+02:00

Et usannsynlig par, Alexandra og gulbrokete plechtranthus (kalles de møllplanter? denne har ikke slik substansiell duft som den hvitbrokete).

The Alexandra Rose

2010-08-02T00:08:00.003+02:00

Østbed i midten av juli, austinrosen 'The Alexandra Rose' koser seg.

Alchemilla mollis, stormarikåpe

2010-08-01T23:54:00.003+02:00

Ikke noe problem for hønene å finne drikkevann denne sommeren, heller.
Akkurat en passe nebbfull.

Unshabby chicks

2010-07-22T18:43:00.001+02:00

Jack Sparrow og Elisabeth Swan.
Ikke shabby overhodet.

St. Jaques

2010-07-22T18:34:00.003+02:00

To katter er i minste laget på to mål hage. Derfor fikk vi Jaques (Sjakk/Jackson) som foreløpig siste tilskudd på vånd-eksekusjons-peletongen.

Shabby Chick II

2010-07-22T18:28:00.007+02:00

Han har blitt litt større det siste halve året, dvergkochinen William Turner, og endel hvitere, men ikke mindre shabby.

R.I.P
4. september kom en løshund halsende inn i hageidyllen og drepte William og skamferte vår beste verpehøne og traumatiserte alle.
En nydelig Cotinus obovatus ’Grace’ som jeg hadde funnet på Ramme tidligere samme dag, ble plantet på graven til William.

Ny sesong, nye muligheter

2010-07-02T00:37:00.003+02:00

Jeg vet ikke om det er nøyaktig han samme som i fjor, men han likner veldig.

Gagea lutea

2010-03-24T22:24:00.003+01:00

En yndig vårens budbringer (ikke i år). Det er verdt å ha en plen bare for å dyrke disse der.

Pandora i vinduskarmen

2010-03-24T00:06:00.007+01:00

Denne vinteren ble lang.
Jeg hager i Lego! Og venter på at snøen skal smelte. Hvis verden står til påske, undsoweiter.

Krokus II

2010-03-16T19:11:00.004+01:00

Jeg har for lengst mistet oversikten over hvilke krokus som heter hva. Denne er lys gul med hvit utside.

Og en er veldig lys lilla.

Men dette skulle være 'Cream Beauty' - ja den er jo både pen og kremfarget, så hvorfor ikke?

Krokus

2010-03-11T21:10:00.005+01:00

Jeg holder meg for det meste til småblomstrete "botaniske" krokus, men jeg har også noen av denne dyplilla 'Vanguard' - en storblomstrete sort.

Tenk at under den meterhøye snøfonna som er blitt brøytet over spireakrattet vårt, ligger disse helt klare til blomstring og skjønner bæret. Men det smelter fort nå.

Hengekøye

2010-03-05T19:16:00.004+01:00

Her skulle man ha ligget. Et Eldorado for stolhaging.
Men hengekøya tilhører la contessa Guiseppina Pietromarchi i Toscana.
Vi var bare på omvisning - og på en uforglemmelig lunsj i grevinnens bibliotek.

En mulig ur-moschata

2010-02-28T21:24:00.009+01:00

Rosa brunoni, en slyngende villrose fra Himalaya.
Ifølge Gertrude Jekyll (og muligens flere med henne) er dette et synonym med Rosa moschata, eller med andre opprinnelsesarten til det som senere ble moschata-gruppen.
Dette eksemplaret vokser på eiendommen La Corbara i Umbria, basen til rosejegeren Vittorio Ducrot. Han har flere varianter av denne rosen med forskjellige egenskaper fra forskjellige land. Flere bilder fra Ducrots fantastiske rosehage kommer etterhvert.

'Adam'

2010-02-26T13:12:00.005+01:00

Ja, nå kom jeg i stuss, for jeg leser i Damms Roseleksikon at 'Adam' (1838) ofte beskrives som "den første stilkrosen" som man dyrket fram i Europa, og er fortsatt en av de beste stilkrosene. Altså: glem 1867. Den dufter sterkt og remonterer.
Men hallo, denne klatrer i et oliventre? Ja, i hagen til Helga Brichet gjør den det. Den ligger i Umbria.

Jeg kan legge til at det var et lavt oliventre. Men det var da minst et par meter høyt. "Plantehøyden er avhengig av vekstforholdene,: ikke mer enn 1 m som busk i kalde strøk" står det. Ellers 2m. Herdighet H2.
Jeg har H2 roser i hagen min, får se om de overlever denne vinteren.
Et alternativ til 'Adam' er 'Penny Lane' som i det minste er H3, det er et frøbarn av 'New Dawn'.

Hestehov!

2010-02-22T10:06:00.002+01:00

Det er ikke årets, ennå, dessverre. I hagen ligger det 1 meter snø, det er minus 17 og det daler ned.

Ninja nemorosa mutants

2010-02-17T11:53:00.006+01:00

Det var ikke bare hvitveisene som muterte på dette stedet.
Også en helt vanlig spisslønn har frika helt ut og blitt rysjete, stripete og det som er.
Jeg har en mulig teori: Det ble sprøytet endel maurkverk ca på dette stedet, i hvertfall i nærheten. I 2006 særlig, muligens også i 2007. Kan det ha hatt noe å si?

På de bildene jeg har sett på nett, er monsterhvitveisen mer moderat i utseende.
Kanskje disse er nærmere Bracteata plenifolia-variantene? Alle nyoppståtte mutasjoner vil jo være litt forskjellige.

bracteata viridiflora-variant?

2010-02-17T11:49:00.003+01:00

Hva skal man døpe noe slikt?
Da naboen min så jeg var på hvitveissafari, gjorde hun meg oppmerksom på en liten bestand monsterhvitveis som vokser 15 meter fra kjøkkeninngangen min. Jeg tror det er en ung bestand. Jeg ville vel ha lagt merke til det ellers??

Ganske fin, syns jeg som er svak for grønne blomster.

Anemone nemorosa monstrosa?

2010-02-17T11:46:00.004+01:00

Jeg vet ikke om 'Monstrosa' er en etablert hageform, eller om alle monstrøse mutasjoner kan kalles for 'Monstrosa'?
Det er veldig lite bilder å finne av monsterhvitveis på nettet. Her er en med trefargede blomster, grønn, hvit og lilla.
(fra Tricolor Monstrosa-gruppen?):

Anemone nemorosa III

2010-02-14T22:09:00.008+01:00

Hvitveisen har som oftest seks kronblader, men blomsten kan likevel ha ganske forskjellig utseende avhengig av fasongen og posisjoneringen av kronbladene.

Er dette den typiske hvitveisen? En som man kan vasse i, i mai uten å se to ganger på?
Den har i allefall "riktig" antall kronblader, den er hvit og det er ikke noe oppsiktsvekkende ved fasongen:

På denne er det vanskelig å telle det nøyaktige antall kronblader, for det er noen store som er toflikete. Det har også sneket seg inn noe grønt på kronbladene, som sitter tett sammen:

Denne ligner på trillium?

Denne ser da veldig anemonisk ut. (Eller ranunculoidisk - som gulveis):

Denne minner meg om en annen blomst, litt stilisert, adskilte kronblader. Pollenknappene er også dandert på en annen måte:

Anemone nemorosa II

2010-02-14T19:59:00.010+01:00

En vanlig måte å mutere på, er å produsere flere kronblader.
Her er en med sju kronblader, 4+3:

Sju kronblader, men spisse og litt snodde ("var. stellata"):

Åtte kronblader, jevnt fordelt, eller er det ene bare flikete?

Her er det også åtte, men satt sammen 6+2 på innsiden:

En med åtte som i tillegg har grønne prikker.
På denne mutasjonen, som er ganske vanlig, er også bladverket annerleder, sirligere, med lyse flekker og hele planten er noe høyere. De er derfor lette å få øye på i en bestand. Det begynte å skumre, så jeg klarte ikke å ta skarpt bilde:

Anemone nemorosa

2010-02-14T19:43:00.010+01:00

Hvitveis kommer i mange fasonger, endel er anerkjente hageformer som har fått egne sortsnavn, noen med tettfylte midter, andre med blå kronblader.
Men selv en liten tur ned til nærmeste hvitveiseng i mai, vil avsløre et utall varianter med forskjellig fasong, sammensetning og antall kronblader. Det er ganske vanlig med rødlilla felter på baksiden av kronbladene:

Av og til finner man en plante der den rødlilla fargen har overtatt helt. Her har kronbladene i tillegg krøllet seg på langs og danner hengende rør.

Samme:

En som har betalt for den røde fargen med et par kronblader:

Primula veris

2010-02-10T10:14:00.003+01:00

Jeg har faktisk en vill tue med Primula veris i hagen min, men den er oransjerød. Den gule er da finere, synes jeg, om de oransje og røde er sjeldnere.
Jeg ville gjenskape et Primula veris-felt i hagen min, etter at jeg så en stor bestand i Värmland (Lennartsfors?). Bestanden var sentralt beliggende, men den så likevel viltvoksende ut. Det er eneste stedet jeg har sett Primula veris vokse vilt, bortsett fra i hagen min. Primula veris er veldig lett å ale opp fra frø. Og de er pene, blomstrer rundt midten av mai. En knallrød hageform jeg har, blomstrer to uker senere.