1000 åpne hager 2014

Det var stort oppmøte på årets 1000 åpne hager, veldig gøy og takk til alle besøkende. Noen kom langveisfra, jeg hadde besøk både fra Hønefoss og Austmarka, og fra mange omkringliggende kommuner. Ikke minst var det mange fra Fet, nære og fjerne naboer. Vi kom litt sent i gang med innskrivningen i hageboken, men jeg vil tippe det var 40-50 mennesker innom, inkludert ca 10 slektninger. Været var bra med unntak av en kjølig periode tidlig på dagen og litt duskregn, det ga seg raskt og solen varmet mot slutten. Besøket var fra 12.00 til 16.30 og jeg rakk ikke å besøke noen andre hager, men etter hva jeg hørte, var det mange som hadde lagt opp ganske ambisiøse hagebesøksruter og mange skulle og innom, eller hadde vært hos de andre hagene som var åpne i Fetsund.

Alternativ skilting til Hagen på Sandbo. Jeg deltok på dette arrangementet også i 2012, det samme med kannene. I år meldte jeg meg på for sent til å få tilsendt plakater.

Hiltrud Hemmersbach fra Hagan og Gabriele Høglend fra Oslo hadde sett seg ut min hage. Hiltrud var fascinert av de mørke nypene på "Lirosen" - Rosa spinosissima 'Altaica' og fikk med seg et eksemplar av den som jeg tilfeldigvis hadde stående i potte, sammen med et eksemplar av det nyeste Rosebladet hvor det er bilde av "Lirosen" på baksiden.

Familien Wennberg fra Gan kom også, Arvind, Ylva, Daniella, Brage og Mark.

Dagen før 1000 åpne hager: Spaden knakk etter intensiv roseplanting.
Hønene var et mye omtalt tema, og vi hadde flere høneshow (med bananmating).

Georginene mine var mye beundret. Bedet de vokser i, må ha fått en solid dose hønsegjødsel i våres. De er de høyere enn meg og veldig frodige. Jeg har flest av den hvite kaktusgeorginen 'My Love' som er veldig lett å overvintre. Denne stripete og spettete har jeg mistet navnet på.

Etter 1000 åpne hager - kannene kan hvile seg etter god innsats.

Jeg vil gjerne delta flere ganger, spesielt hvis det flyttes til siste halvdel av juni når hagen er på sitt flotteste og alle rosene står i blomst.

Blomsterertmagi

Blomsterertesåing på langfredag, fra venstre: 'Black Knight', 'Windsor', 'Queen Mother'. Jeg valgte disse spesielle sortene pga av utseende og duftegenskaper på blomstene. Dronningmoren lå best an med hensyn til spiredyktighet, hvis man skal bedømme utfra hvordan de suger opp vann. I glasset med 'Black Knight' så det ut til å være noen dårlige frø. 

Utover våren ble det bra spiring på frøene, bortsett fra 'Queen Mother' - som sugde opp mest vann under bløtleggingen. Ingen av disse spirte! Altså motsatt av hva man skulle tro. Etter at jeg sådde de tre første sortene, oppdaget jeg en pose med 'Mollie Rilestone' som jeg også sådde og disse spirte godt.

De ble plantet ut noe sent, surprise, jeg tror det var i begynnelsen av juli, og det var skrekkelig tørt og jeg har vannet. Men nå har de altså blomstret en stund og ser slik ut i vase:

Fra venstre 'Windsor', 'Black Knight' og 'Mollie Rilestone'

Rosevandring i juli

Bloggen min har blitt forsømt det siste året, etter at jeg begynte på FB og startet pendling med 9 - 4 kontorjobb. Men hagen ligger her fremdeles og jeg har plantet endel nye roser i år, etter at en del gikk ut i våres. Utover sommeren er det imidlertid flere og flere roser som har kviknet til igjen, og mange av de historiske rosene har fått seg en god, og i visse tilfeller etterlengtet nedskjæring. En del av disse vil ikke blomstre før til neste år. Men jeg er likevel fornøyd med årets roseblomstring. Noen planter går ut, mens andre er finere enn noen gang. Det er det som er spennende med hagedyrking. Det er faktisk en veldig god rosesesong i år, siden skadedyrene (sikader m.m) har strøket med og det ikke har regnet noe særlig under blomstringen, slik at de rosene som blomstrer, ikke har blitt skadet av regn.

Bli med Jackson og meg på rosevandring.

'Alba Meidiland' kom på markedet i 1987 og er egentlig en bunndekker. Den har imidlertid ikke noe i mot å gå i høyden heller, så hos meg får den bekle enn halvdelen av en bue som leder ned til kjøkkenhagen.

'Rosa Mundi' (1560) er en gammel schlager. På denne blomsten ser man tydelig slektskapet med apotekerrosen.
Det er nesten så den er fullstendig revertert. 

Eplerosen 'Magnifica' har blomstret spesielt overdådig her i år, med tusenvis av relativt små, halvfylte blomster.
Jeg har tre store busker på forskjellige steder i hagen. (Vel, to store og en ganske liten...)

Klematisen 'Fascination' har aldri vært så fin som i år. Den klatrer opp i toppen av 'Blanche de Belgique' og har blomstret i mange uker. For et sjokk å oppdage denne en morgen på vei til postkasen.

Klematis 'Fascination' er absolutt fascinerende.

'Charles Darwin' fra 2003 er en av mine favoritter blant rosene generelt og av Austin-rosene spesielt. Den frøs muligens litt ned, men det gjør jo ikke noe når den blomstret på de nye greinene. Duften er av den fruktige, sterke typen som de beste av Austin-rosene har. Fargen er spesiell grågul, sennepsaktig som det står i Austins katalog. Jeg har hatt denne i fire år og den har bare blitt finere for hvert år. Ikke har den blitt spist av vånd heller. Den er ikke de aller sterkeste i regnvær, ettersom den har så tett med kronblader. Men det har ikke vært noe problem denne sommeren :-)

'Jude the Obscure' (1995) er en av de rosene som dufter best av alle roser. Duften er sterk, fruktig, litt mango-papayaaktig. Yum. Jeg har plantet den på nytt i år, siden min forrige ble spist opp av jordrotter. Fargen er deilig gul-fersken, blomstene er store og blomsterfasongen er veldig karakterisktisk koppformet - som følge av at kronbladene er lange. Koppformen samler opp regn, så de står ikke bra i regntunge somre. 

'Lochinvar' er en remonterende spinosissima fra Austin - og seiler inn blant mine favoritter. Den har sterk og god, gammeldags roseduft. Den ble lansert i 2002, men i katalogen fra 2011-12 står det at den er midlertidig trukket fra markedet ettersom den er vanskelig å oppformere og de må bygge seg opp et lager. Spinosissimaer er litt tricky slik. Jeg har kjøpt og plantet den i år.

'Pegasus' (Austin 1995) har det helt rette utseendet etter min smak, bra farge på blomstene og høyde på busken,  den mangler bare litt på duftsiden. Den skal visst være veldig sunn og frisk også.
Vi får se den an, jeg har plantet den i sommer.

'Herkules' er en Kordesrose fra 2006. Jeg hadde glemt at jeg hadde plantet den i fjor, så da jeg så den igjen i gartneriet hos Knut Auke, MÅTTE jeg ha en til. Den varierer en del i fargen og kan bli helt grålig hvitrosa. Lovende.

'Maigold' er en klasiker fra Kordes 1953. Det blir en svær busk beslektet med 'Aicha' og 'Nevada' og likner endel på disse med de store åpne blomstene.

Tre beggiser

... som ikke har så veldig mye til felles utover at de er i slekt.

'Dark Mambo' har en nærmest krypende vokseform og formeres ved å knekke av stiklinger med litt stamme og et par blader. Bladverket er nesten svart. 

Begonia albo-picta var. rosea hører til en gruppe begoniaer som på engelsk kalles cane-begonias, altså rør- eller bambusrør-, eller spaserstokkbegonia. Jeg vet ikke om noen norsk betegnelse. Disse er veldig spennende og kan bli svære planter. Eksmplaret på bildet var like høyt som meg i sommer og blomstret kontinuerlig. På Island fikk jeg tak i en stikling av den hvite. Jeg foretrekker generelt de hvitblomstrende, som når det gjelder begonia er den mest vanlige blomsterfargen.   

'Märtha' - en lysrosa/hvit knollbegonia. Fin å ha ute om sommeren og kan bli større for hvert år. Forutsatt at man husker å ta den inn før frost.

Begoniaer

Jeg kan ikke noe for det: Jeg liker begoniaer, det fins utrolig mange fine der ute - 600 botaniske arter og et ukjent antall kultivarer - jeg er til og medlem i et internasjonalt begoniaselskap på nettet. Noen av dem dyrker jeg selv, men det er hovedsakelig i vinduskarmen. Andre steder i verden dyrker de begoniaer i bakhagene sine utendørs.
Og dessuten har de fleste botaniske hager og samlinger i verden (? jeg tar litt godt i, jeg har ikke vært i alle, men på alle slike hvor jeg har vært, har de hatt...) begoniaer i veksthusene sine. Begoniaer er som regel enkle å tiklingsformere, med bladstikling eller stilk. Jeg hører til blant den delen av menneskehetren som syns det er vanskelig å gå forbi en struttende begonia uten å knipe med seg et blad!

Begonia soli-mutata så jeg i botanisk hage i Tallinn, yndig blomst med læraktig knudrete blader som kunne minne om jernkors-begonia.  

Begonia venosa - en begonia for ørkenmiljø! Det skulle ikke forundre meg om det fantes et skandinavisk navn på denne. (Skal sjekke med gamle potteplantebøker.) De fleste begoniaer som selges i Norge har en klistrelapp på seg hvor det står rex-hybrid eller kongebegonia. Det må tas med en klype salt. Jeg har hatt denne tidligere, kjøpte den i en vanlig blomsterbutikk. Den fikk sikkert for mye vann. PS: Marguerite Walfridsson (Lyckas med dina krukväxter, 2001) kaller den for pergamentbegonia, det er fordi den lager slikt tynt, brumt "pergament" inne ved stilken, for å beskytte bladknutene.  

1000 åpne hager

Søndag 12. august arrangerte Hageselskapet 1000 åpne hager for andre gang.
Vi skulle delta i år for første gang.

Jeg var så oppslukt av forberedelsene at jeg glemte å sende ut e-post til hagelagets e-postliste. Det var jo synd. Det dukket opp tilsammen 11 personer, og så var vi 5 personer på stedet fra før. Vi hadde vaffelrøre til mange flere, for å si det slik. De som kom på besøk, var desto mer interessert, og det var veldig hyggelig.
Summasummarum: Det ble et stort antall timer på gressklipping og luking.
Jeg må nok gjøre hagen mer lettstelt.
Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal delta neste år. Sønnen min vil, så da bør han være med og hjelpe til? Roseblomstringen er på det fineste i juli, men kjøkkenhagen blir jo bare finere jo lenger ut i sesongen det blir. Helt til alt er høstet og spist :-)

Før arrangementet: Det ble en god del omplassering av biomasse i forkant av 1000 åpne hager, det er ikke til å komme bort bra.

Det dukket opp litt mennesker, ingen spontane besøk fra tilfeldige forbipasserende som så skiltet på gjerdet ut mot riksvei 172, men spesielt hageinteresserte fra Fet kommune - og fra Sørum, Rælingen, Aurskog-Høland og Skedsmo, som ikke selv hadde noen åpne hager i år. 

Midtbedet - blandet bed med stauder i ulike høyder, blodhassel,  roser og rosebue med 'Lykkefund' inn til plenen på vestsiden.

Vestsiden - avgrenset med pergola mot sør. 

Kaffepause på verandaen: Angelika, Hilda og Marion.

Viftelønn klarer seg fint på Fetsund. 'Mme Plantier' lener seg på denne, men er avblomstret for i år.

Deler av kjøkkenhagen - våronna kom brått på i år, men litt mais hadde jeg da fått sådd.

Ellie goes wormspotting

Nå skal det bli godt med et sandbad.

Jack passer på.

Sandblåsing.

Roseblomstring, ugressluking og eggplanting

Rosene har blomstret i en måned allerede. De første som kom i blomst, Rosa pendulina og "Tornedalsrosen", blomstrer fremdeles, ettersom det har vært så kjølig. Nå har de gradvis fått følge av flere, deriblant 'Agnes' og 'Mandarinrosen'.
Jeg har meldt meg på 1000 åpne hager 12. august og sønnen min har fått sommerjobb med å produsere planter for salg til arrangementet.
Ugresset var i ferd med å ta overhånd og våronna i kjøkkenhagen er forsinket. Svane, min hvite dvergkochin, ønsket seg visst en eggplant, og ville bidra med sitt.

'Agnes' en tidligblomstrende gul rugosasort fra 1900 med god duft.  

Rosa moyesii sammen med akeleien 'Ruby Port' og... høymole... (med grønne blomster). 

Rosa moyesii, mandarinrosen er kjent for sin knallrøde farge, så denne utvaskede sorten var egentlig et feilkjøp i sin tid.

Etter å ha luket ut denne haugen med ugress...

...dukket dette redet opp. Jeg tror det er Svane som prøver å gi meg et hint.