Vinter i hagen

Jeg får et engelsk hageblad i posten, The Garden fra RHS, som er en ypperlig publikasjon, men av og til må man bare le litt når man hører om hageforholdene i England i forhold til her på bjerget. Romjula i England er nemlig en yndet periode for beskjæring av roser, busker og trær.

Pruning, ok, - 15C.

Og de kan beundre snøklokkene og julerosene.

Hønene holder seg trygt innendørs nå, i sitt lille men godt isolerte hus.

24. luke:

'Lykkefund' (1930) - en kraftigvoksende, livskraftig, herdig, sunn, blomsterrik og velduftende rose som i tillegg er lett å få tak i. Plant den! Pass bare på å ha kraftig nok klatrestativ til den. En spinkel bue vil knele etter få år. Et gammelt frukttre er supert. Den kan også vokse fritt, i en skråning hvor den kan kaskadere utover.

23. luke:

'Leda' er en damaskrose fra 1827. Alle damaskroser dufter, de blomstrer overdådig i tre uker midt på sommeren og blir store busker, mer brede enn høye hvis ikke de bindes opp. 'Leda' har snøhvite blomster men knoppene er helt røde.

22. luke

'Colette' er en moderne buskrose fra Meilland, 1994. Den dufter godt og remonterer bra. Den kan bli en ganske stor busk, menneskestørrelse, men har bare slått middels bra an her etter tre vekstsesonger. Det skyldes trolig aktivitet fra vånd i det området rosen står. Kanskje kombinert med lav herdighet? H2-3 står det i roseleksikonet. Men jeg vet at det er vånd der, og jeg tror den tåler noe mer bare den får tid og gjødsel på seg.

21. luke

'Katharina Zeimet' (1901) er en liten, hvit, remonterende, duftende polyantharose. Jeg har plantet den ved foten av 'New Dawn'. Den gjør seg sikkert godt også i forkant av assorterte blomsterbed.

20. luke

'Mary Magdalene' lansert av David Austin i 1999 er en liten buskrose som blomstrer kontinuerlig. Duften er i den såkalte myrrha-kategorien. Fargen varierer, på dette bildet er den på sitt gulhviteste, de unge blomstene er mer aprikos/laksefargede.

19. luke

'Jude the Obscure' fra Austin (1995) er også ganske ung i hagen min, men har gjort litt ut av seg, siden dette er en av de rosene jeg har med best duft. Og duften står til fargen: søtlig guava og sydfrukter. Sorten har ekstra lange kronblader, så den kopper seg og er derfor mindre regnsterk. Sommeren 2009 da det regnet så mye i juli, merket jeg allikevel ikke noe til det, for den var ferdig med førstefloret og hadde pause i juli og begynte på igjen i august og blomstret ut september (til frost).

18. luke

'Kew Rambler' (1913) er en av flere H2-roser jeg har plantet de siste par årene. Den ser ut som en slyngrose, men er ikke blitt så stor her forløpig, den ble plantet i 2008. Den er mest et eksperiment. Duftende og små, pene blomster.

17. luke

Rosa gallica 'Versicolor' (1560) er en stripete mutasjon av apotekerrosen og er ellers mer eller mindre lik: En lav busk med halvfylte, duftende blomster. Dette er friske og herdige planter som ikke remonterer men blomstrer rikt og overdådig noen korte uker midt på sommeren.

16. luke

'Trier' (1904) - sønn av den gule multifloraslyngrosen 'Aglaia' med ukjent far. Den er ingen slyngrose, men kan med tiden sannsynligvis bli en stor busk. Duftende blomster, lang ("evig") blomstring, bra med torner. Den har gitt opphav til en egen rosegruppe, de såkalte moschatahybridene, som bl.a Pembertons populære varianter.

15. luke:

'Sander's White' (1912) er en kraftigvoksende slyngrose som er rik på blomster, duft, greiner og torner. H3-4. I likhet med mange andre klatrere og slynroser, frøs den endel ned i fjor vinter, muligens pga barfrost, men vokste opp igjen og blomstret for det.

14. luke

'Souvenir du Docteur Jamain' (1865) er en remontant-rose med mørke blomster og god duft.

13. luke

'Capitain Basroger' (1890) er en høy, mørk og duftende moserose.

12. luke

Rosa centifolia muscosa ’Common Moss’ (1700). Det finnes mange vakre og spennende moseroser, og selv om de færreste av dem remonterer, kommer jeg til å plante endel flere av dem til våren. Rosen i luke 12 er den første moserosen, en mutant av den mutasjonsivrige hundrebladsrosen.

11. luke

'Winchester Cathedral' og 'Riitausma' blomstrer friskt i slutten av desember.
Solbærbusken i bakgrunnen begynner å bli sliten, men rosene holder det gående.

10. luke

'Winchester Cathedral' (1992) fra David Austin er en veldig voksevillig og vakker rosebusk.
Den blomster i flere omganger, fra tidlig om sommeren fram til frost. God duft har den også.

9. luke

'Graham Thomas' fra 1983 er en av de mest kjente rosene til David Austin, og med denne slo han vel også igjennom for alvor. (Nå kunne han ikke lenger bare avfeies som en rosefjott.) Og det er en fantastisk rose, faktisk med 'Schnewittchen' som mor. Det er en av mange som jeg plantet i fjor sommer, så jeg gleder meg bare til den blir en stoor busk. Dufter og remonterer.
Alle Austinrosene mine er blant de rosene som blomstrer sent i sesongen. En fordel med lange, milde høster. H3.

8. luke

'Penny Lane' (1988) skal være et frøbarn av 'New Dawn' og er også ganske lik denne i mangt, med unntak av blomsterfargen, som er mer fersken/sjampanjefarget hos P.L.
Som New Dawn dufter den og blomstrer til langt på høst.
Dette bildet er tatt i slutten av september. Da blomstret den rikt som aldri før og fikk muligens noe mer farge.

7. luke

'Albertine' - en wichurana-slyngrose fra Barbier (1921). Det er en stor gruppe klatreroser som også omfatter 'New Dawn'.
'Albertine' har mørkt bladverk og rødlige unge greiner. Blomsterfargen er ikke ulik den til 'Penny Lane' som er nyere frøplante av 'New Dawn'. Men blomstene på 'Albertine' er mer mettet i fargen.
Herdigheten er satt til H3. Bildet er fra hagen til Helga Brichet i Umbria.

Jeg har ikke overvintret Albertine hos meg ennå, for den ble plantet her i sommer.
Da vokste den som et uvær i den våte julimåneden. 'Penny Lane' trives bra her, frøs ned litt i fjor vinter.

6. luke

'Tuscany Superb' - mørk mørk gallica fra 1837. Veldig lite duft. H5

5. luke:

'Belle sans Flatterie' en gallica fra 1820. H5. En liten busk med velduftende blomster.

4. luke

'Mme Hardy' er en damaskrose fra 1832. Navnet kan gjerne uttales på fransk (stum h- og med -i til slutt) siden den er oppkalt etter kona til sjefen i Luxembourghagen - Alexandre Hardy - som lanserte den.
I år var den spesielt fin her, jeg plantet den for seks år siden. Den har krantet endel i mellomtiden ettersom den har vært angrepet av vånd. Rosen er pen å se på, men har litt svak duft. Den får ofte besøk av rosesikader tidlig på sommeren, noe som skjemmer bladverket, men den er verdt å dyrke allikevel. H5.

Alle damaskroser er engangsblomstrende og kan bli relativt store busker med tiden.

3. luke

'Fantin-Latour' er en stor buskrose som i gode strøk kan brukes som klatrerose. Her vokser den kun på andre året, men den er både herdig og voksevillig i tillegg til å ha pene, duftende blomster. Den ser også ut som en av de sunneste rosene jeg har (utenom rugosaer). Den er engangsblomstrende, men over en lang periode.

Dette er en rose som de lærde strides om opphavet til. Det er to leire, de som hevder at det er en gammel centifoliarose fra før 1880, og de som hevder at den dukket opp som frøplante i en engelsk hage i 1940. Jeg har ikke hatt mulighet til å undersøke dette nærmere. Busken kan uansett anbefales. Det er en rose med personlighet.

2. luke

'The Pilgrim' (1991) er en liten buskrose fra David Austin.

Den har utrolig fine blomster, flate og sitrongule med hvite kanter og hele blekner etterhvert.

Antakeligvis fint å plante flere sammen (3-5 stk) for å få en større busk.

Blomstrer lenge utover høsten.

1. luke

'Schneewittchen' (syn. 'Iceberg') ble lansert i 1958 og har vært en verdensfavoritt helt siden. Den scorer ganske høyt på de fleste kriterier, duften kunne ha vært sterkere, men utseendet er det ikke noe å si på.