Hvite løytnantshjerter

Dicentra spectabilis er vel verdt å skue. Det finnes mange fine arter og kultivarer av dicentra, men spectabilis er nok den mest spektakulære, selv om den er den mest vanlige av staudene i denne slekten. Den er svært hardfør og trenger lite stell, alt den ber om er å bli plantet et sted med god jord som ikke tørker ut så lett, gjerne med litt le og hvis den står på nordsiden av huset, kan den blomstre i opp til to måneder i strekk.

Paeonia japonica

Det hender at jeg sår stauder, men ikke så mye som tidligere. Jeg vil ikke bli slave av frøpottene og noe av det kjedeligste jeg kan forestille meg, er å prikle. Derfor sår jeg nå helst bare sjeldne lignoser (busker, trær og roser) som ellers ikke er så lette å få tak i. Ja, at det er raskere å så frøet enn å prøve å skaffe seg et stort eksemplar, hvis du skjønner.
Dessuten har skjærene vært ivrige med å nappe opp merkelapper, i tillegg til at det er mye feilmerkinger og misforståelser på frølistene.

Så jeg var litt spent på hvilken peon dette skulle forestille. For jeg hadde flere peon-frøpotter på gang, med P. emodi, japonica, tenuifolia, m.fl. Det viste seg at det var en japansk fjellpion, Paeonia japonica. På nettet står det at denne alltid blomstrer i hvitt (det gjør emodi også). Så hvorfor artsepitetet 'Alba' når den blomstrer i hvitt i utgangspunktet?
Den blomstrer tidlig på forsommeren og har blåduggete, rundt bladverk. Det tok ikke så mange år fra frø til blomstring - kanskje fire?
Etter blomstringen utvikler frøstandene seg, de er også dekorative og står halve året. Kronbladene derimot, faller av etter en uke.

Lucy

Lucy ER innekatt. Hun var bare hos oss på sommerferie et par uker.
Og holdt vinduskarmen fri for insekter etter at Jackson hadde
skiftet beite.

Ekvilibristen

Da Jackson kom til oss i våres, hadde han vært innekatt, så i den første tiden jagde han insekter inne og på verandaen, til han skjønte at det var en større verden der ute.

Iris bucharica

Det fins i det hele tatt utrolig mange fine iriser som klarer seg selv og kommer tilbake år etter år (så sant ikke jordrottene får ferten av dem).
Her er Iris bucharica som er ganske tidlig, men ikke av de aller tidligste. En forsommerplante som akkompagnerer de unge røde skuddene til silkepeonene.
Bladverket er litt annerledes enn på andre iriser, det kommer ut nye blader oppover i midten av de under, omtrent som på tradescantia:

'Claire Jacquier'

En noisette-rose fra 1888. Sterk duft, kan bli 5 m høy, men er dessverre bare herdig til H2.
- Hm, jeg har andre H2-roser i hagen. Den kan være verdt å prøve, men jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å få den importert. Hvis jeg tilfeldigvis finner henne hos ... Lundbergs for eksempel, blir hun nok med meg hjem.

Roseraie Roses de Normandie

Jeg kunne se meg selv i dette huset.
Eieren, monsieur Lemonnier, som drev Roseraie Roses de Normandie, hadde ikke selv råd til å bo der og holde det vedlike, enn mindre varme det opp om vinteren, så han bodde i et skur ved siden av.



Helt forlatt var det ikke.
Vi passerer huset på vei til rosariet med roser fra Normandie (foredlerne kom herfra) på et felt nede til høyre.
Her kunne rosenerdene meske seg, ingen forstyrrende stauder eller sammenplantinger i sikte. Bare roser. Og for noen roser.
(Jeg så også all verdens frukttrær, men det var utenfor rosariet...)

Bizarre Triomphant

Vi så tonnevis av denne rosen i Normandie, 'Bizarre Triomphant', og det er ikke så rart, for i tillegg til å ha utseendet (og duften) med seg, er jo dette en av de mest utbredte historiske rosene som fortsatt dyrkes. Bare at den er mest kjent under et annet navn her i nord: 'Charles de Mills' (1790). Og vi ble jo enige om å gå hjem og døpe om våre kailler sporenstreks.
Sneglen er nok den samme, opportunistiske. Jeg kjenner den på gangen nå.



Skjønt, 'Violette Bronzée' er ikke så halvgalt det heller.

Lav Margsukker

Veldig lav er den ikke, 'Lav Margsukker' - de er like høye som meg, men har lagt seg bortetter (det lave) espalieret som jeg sådde dem ved. Kanskje jeg har tullet med frøene?
Veldig smakfulle, sprø og saftige sukkererter.

Belgvekster fra Plantearven

Fra venstre Lav Margsukker, Øijord, Stella.

Plantearverter og -bønner

Fra venstre: Lav margsukker, Aslaug, Øijord, Stella.

'Lav Margsukker' er høye planter, så jeg vet ikke helt hvorfor den heter som den gjør, kanskje det har skjedd en forveksling med frøene? Belgene er store, ujevne og saftige. Det danner seg erter som lett kan pilles ut.
'Aslaug' har mer nette og jevne belger, tykke belgvegger. Normalhøye, middels produktive planter.
'Øijord' danner utrolig lavee bønneplanter (brekkbønne?), og kommer med veldig mange, runde, tynne belger. Sønnen min liker denne best av de to bønnene, siden den minner mest om erter.
'Stella' er også en lav sort med snittbønne? flate belger, hvite blomster.

Plantearven er relativt sparsomme med opplysninger omkring de frøene og plantene som distribueres, så man må bare finne det ut selv, etterhvert som man dyrker dem.

Pusitur i åkerkanten

Hektor tar seg tid til å pusere i åkerkanten. Her er det områder å patruljere. (Ok, han har vel kanskje bare ett ansiktsuttrykk...)




Hektor henger på lapsehjørnet.

I godt vånd-driv

Hektor den nådeløse, katteprinsen av Sandbo, på hagevandring.

'Felicia' + 'Purpurea Plena Elegans'

For et radarpar i hagen: 'Felicia' i armkroken til C. viticella 'Purpurea Plena Elegans'.
De har blomstret leenge, og det ser ikke ut til at de har tenkt å gi seg heller.

'Felicia'

'Felicia' er en av Pembertons moschatahybrider fra 1920-tallet, nærmere bestemt 1928, og det er en av mine desiderte rosefavoritter. På grunn av duften, sterk, fruktig gammeldags rose, fordi den remonterer og blomstrer på årets greiner, i klaser hvor det hele tiden kommer til nye knopper. Høy sjarmfaktor, med andre ord. Jeg plantet den tidlig i fjor sommer og i vinter frøs den ned til bakken, så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men jeg ville vært fornøyd om dens opptreden i fjor bare hadde vært som sommerblomst.
Blomsten her er en enkelt fra en klase hvor det hele tiden er minst tre nyutsprungne. Glasset som den står i, er fra samme periode, og er i samme fargesjattering. Fant det hos Maritastiftelsen i Markveien for ca 10 år siden.

Alexa&Plekke

Et usannsynlig par, Alexandra og gulbrokete plechtranthus (kalles de møllplanter? denne har ikke slik substansiell duft som den hvitbrokete).

The Alexandra Rose

Østbed i midten av juli, austinrosen 'The Alexandra Rose' koser seg.

Alchemilla mollis, stormarikåpe

Ikke noe problem for hønene å finne drikkevann denne sommeren, heller.
Akkurat en passe nebbfull.

Unshabby chicks

Jack Sparrow og Elisabeth Swan.
Ikke shabby overhodet.

St. Jaques

To katter er i minste laget på to mål hage. Derfor fikk vi Jaques (Sjakk/Jackson) som foreløpig siste tilskudd på vånd-eksekusjons-peletongen.

Shabby Chick II

Han har blitt litt større det siste halve året, dvergkochinen William Turner, og endel hvitere, men ikke mindre shabby.



R.I.P
4. september kom en løshund halsende inn i hageidyllen og drepte William og skamferte vår beste verpehøne og traumatiserte alle.
En nydelig Cotinus obovatus ’Grace’ som jeg hadde funnet på Ramme tidligere samme dag, ble plantet på graven til William.

Ny sesong, nye muligheter

Jeg vet ikke om det er nøyaktig han samme som i fjor, men han likner veldig.

Gagea lutea

En yndig vårens budbringer (ikke i år). Det er verdt å ha en plen bare for å dyrke disse der.

Pandora i vinduskarmen

Denne vinteren ble lang.
Jeg hager i Lego! Og venter på at snøen skal smelte. Hvis verden står til påske, undsoweiter.

Krokus II

Jeg har for lengst mistet oversikten over hvilke krokus som heter hva. Denne er lys gul med hvit utside.

Og en er veldig lys lilla.

Men dette skulle være 'Cream Beauty' - ja den er jo både pen og kremfarget, så hvorfor ikke?

Krokus

Jeg holder meg for det meste til småblomstrete "botaniske" krokus, men jeg har også noen av denne dyplilla 'Vanguard' - en storblomstrete sort.

Tenk at under den meterhøye snøfonna som er blitt brøytet over spireakrattet vårt, ligger disse helt klare til blomstring og skjønner bæret. Men det smelter fort nå.

Hengekøye

Her skulle man ha ligget. Et Eldorado for stolhaging.
Men hengekøya tilhører la contessa Guiseppina Pietromarchi i Toscana.
Vi var bare på omvisning - og på en uforglemmelig lunsj i grevinnens bibliotek.

En mulig ur-moschata

Rosa brunoni, en slyngende villrose fra Himalaya.
Ifølge Gertrude Jekyll (og muligens flere med henne) er dette et synonym med Rosa moschata, eller med andre opprinnelsesarten til det som senere ble moschata-gruppen.
Dette eksemplaret vokser på eiendommen La Corbara i Umbria, basen til rosejegeren Vittorio Ducrot. Han har flere varianter av denne rosen med forskjellige egenskaper fra forskjellige land. Flere bilder fra Ducrots fantastiske rosehage kommer etterhvert.

'Adam'

Ja, nå kom jeg i stuss, for jeg leser i Damms Roseleksikon at 'Adam' (1838) ofte beskrives som "den første stilkrosen" som man dyrket fram i Europa, og er fortsatt en av de beste stilkrosene. Altså: glem 1867. Den dufter sterkt og remonterer.
Men hallo, denne klatrer i et oliventre? Ja, i hagen til Helga Brichet gjør den det. Den ligger i Umbria.

Jeg kan legge til at det var et lavt oliventre. Men det var da minst et par meter høyt. "Plantehøyden er avhengig av vekstforholdene,: ikke mer enn 1 m som busk i kalde strøk" står det. Ellers 2m. Herdighet H2.
Jeg har H2 roser i hagen min, får se om de overlever denne vinteren.
Et alternativ til 'Adam' er 'Penny Lane' som i det minste er H3, det er et frøbarn av 'New Dawn'.

Hestehov!

Det er ikke årets, ennå, dessverre. I hagen ligger det 1 meter snø, det er minus 17 og det daler ned.

Ninja nemorosa mutants

Det var ikke bare hvitveisene som muterte på dette stedet.
Også en helt vanlig spisslønn har frika helt ut og blitt rysjete, stripete og det som er.
Jeg har en mulig teori: Det ble sprøytet endel maurkverk ca på dette stedet, i hvertfall i nærheten. I 2006 særlig, muligens også i 2007. Kan det ha hatt noe å si?


På de bildene jeg har sett på nett, er monsterhvitveisen mer moderat i utseende.
Kanskje disse er nærmere Bracteata plenifolia-variantene? Alle nyoppståtte mutasjoner vil jo være litt forskjellige.

bracteata viridiflora-variant?

Hva skal man døpe noe slikt?
Da naboen min så jeg var på hvitveissafari, gjorde hun meg oppmerksom på en liten bestand monsterhvitveis som vokser 15 meter fra kjøkkeninngangen min. Jeg tror det er en ung bestand. Jeg ville vel ha lagt merke til det ellers??


Ganske fin, syns jeg som er svak for grønne blomster.

Anemone nemorosa monstrosa?

Jeg vet ikke om 'Monstrosa' er en etablert hageform, eller om alle monstrøse mutasjoner kan kalles for 'Monstrosa'?
Det er veldig lite bilder å finne av monsterhvitveis på nettet. Her er en med trefargede blomster, grønn, hvit og lilla.
(fra Tricolor Monstrosa-gruppen?):

Anemone nemorosa III

Hvitveisen har som oftest seks kronblader, men blomsten kan likevel ha ganske forskjellig utseende avhengig av fasongen og posisjoneringen av kronbladene.

Er dette den typiske hvitveisen? En som man kan vasse i, i mai uten å se to ganger på?
Den har i allefall "riktig" antall kronblader, den er hvit og det er ikke noe oppsiktsvekkende ved fasongen:


På denne er det vanskelig å telle det nøyaktige antall kronblader, for det er noen store som er toflikete. Det har også sneket seg inn noe grønt på kronbladene, som sitter tett sammen:


Denne ligner på trillium?


Denne ser da veldig anemonisk ut. (Eller ranunculoidisk - som gulveis):


Denne minner meg om en annen blomst, litt stilisert, adskilte kronblader. Pollenknappene er også dandert på en annen måte:

Anemone nemorosa II

En vanlig måte å mutere på, er å produsere flere kronblader.
Her er en med sju kronblader, 4+3:


Sju kronblader, men spisse og litt snodde ("var. stellata"):


Åtte kronblader, jevnt fordelt, eller er det ene bare flikete?



Her er det også åtte, men satt sammen 6+2 på innsiden:


En med åtte som i tillegg har grønne prikker.
På denne mutasjonen, som er ganske vanlig, er også bladverket annerleder, sirligere, med lyse flekker og hele planten er noe høyere. De er derfor lette å få øye på i en bestand. Det begynte å skumre, så jeg klarte ikke å ta skarpt bilde: