søndag 28. februar 2010

En mulig ur-moschata


Rosa brunoni, en slyngende villrose fra Himalaya.
Ifølge Gertrude Jekyll (og muligens flere med henne) er dette et synonym med Rosa moschata, eller med andre opprinnelsesarten til det som senere ble moschata-gruppen.
Dette eksemplaret vokser på eiendommen La Corbara i Umbria, basen til rosejegeren Vittorio Ducrot. Han har flere varianter av denne rosen med forskjellige egenskaper fra forskjellige land. Flere bilder fra Ducrots fantastiske rosehage kommer etterhvert.

fredag 26. februar 2010

'Adam'


Ja, nå kom jeg i stuss, for jeg leser i Damms Roseleksikon at 'Adam' (1838) ofte beskrives som "den første stilkrosen" som man dyrket fram i Europa, og er fortsatt en av de beste stilkrosene. Altså: glem 1867. Den dufter sterkt og remonterer.
Men hallo, denne klatrer i et oliventre? Ja, i hagen til Helga Brichet gjør den det. Den ligger i Umbria.

Jeg kan legge til at det var et lavt oliventre. Men det var da minst et par meter høyt. "Plantehøyden er avhengig av vekstforholdene,: ikke mer enn 1 m som busk i kalde strøk" står det. Ellers 2m. Herdighet H2.
Jeg har H2 roser i hagen min, får se om de overlever denne vinteren.
Et alternativ til 'Adam' er 'Penny Lane' som i det minste er H3, det er et frøbarn av 'New Dawn'.

mandag 22. februar 2010

Hestehov!


Det er ikke årets, ennå, dessverre. I hagen ligger det 1 meter snø, det er minus 17 og det daler ned.

onsdag 17. februar 2010

Ninja nemorosa mutants

Det var ikke bare hvitveisene som muterte på dette stedet.
Også en helt vanlig spisslønn har frika helt ut og blitt rysjete, stripete og det som er.
Jeg har en mulig teori: Det ble sprøytet endel maurkverk ca på dette stedet, i hvertfall i nærheten. I 2006 særlig, muligens også i 2007. Kan det ha hatt noe å si?


På de bildene jeg har sett på nett, er monsterhvitveisen mer moderat i utseende.
Kanskje disse er nærmere Bracteata plenifolia-variantene? Alle nyoppståtte mutasjoner vil jo være litt forskjellige.

bracteata viridiflora-variant?

Hva skal man døpe noe slikt?
Da naboen min så jeg var på hvitveissafari, gjorde hun meg oppmerksom på en liten bestand monsterhvitveis som vokser 15 meter fra kjøkkeninngangen min. Jeg tror det er en ung bestand. Jeg ville vel ha lagt merke til det ellers??


Ganske fin, syns jeg som er svak for grønne blomster.

Anemone nemorosa monstrosa?

Jeg vet ikke om 'Monstrosa' er en etablert hageform, eller om alle monstrøse mutasjoner kan kalles for 'Monstrosa'?
Det er veldig lite bilder å finne av monsterhvitveis på nettet. Her er en med trefargede blomster, grønn, hvit og lilla.
(fra Tricolor Monstrosa-gruppen?):

søndag 14. februar 2010

Anemone nemorosa III

Hvitveisen har som oftest seks kronblader, men blomsten kan likevel ha ganske forskjellig utseende avhengig av fasongen og posisjoneringen av kronbladene.

Er dette den typiske hvitveisen? En som man kan vasse i, i mai uten å se to ganger på?
Den har i allefall "riktig" antall kronblader, den er hvit og det er ikke noe oppsiktsvekkende ved fasongen:


På denne er det vanskelig å telle det nøyaktige antall kronblader, for det er noen store som er toflikete. Det har også sneket seg inn noe grønt på kronbladene, som sitter tett sammen:


Denne ligner på trillium?


Denne ser da veldig anemonisk ut. (Eller ranunculoidisk - som gulveis):


Denne minner meg om en annen blomst, litt stilisert, adskilte kronblader. Pollenknappene er også dandert på en annen måte:

Anemone nemorosa II

En vanlig måte å mutere på, er å produsere flere kronblader.
Her er en med sju kronblader, 4+3:


Sju kronblader, men spisse og litt snodde ("var. stellata"):


Åtte kronblader, jevnt fordelt, eller er det ene bare flikete?



Her er det også åtte, men satt sammen 6+2 på innsiden:


En med åtte som i tillegg har grønne prikker.
På denne mutasjonen, som er ganske vanlig, er også bladverket annerleder, sirligere, med lyse flekker og hele planten er noe høyere. De er derfor lette å få øye på i en bestand. Det begynte å skumre, så jeg klarte ikke å ta skarpt bilde:

Anemone nemorosa

Hvitveis kommer i mange fasonger, endel er anerkjente hageformer som har fått egne sortsnavn, noen med tettfylte midter, andre med blå kronblader.
Men selv en liten tur ned til nærmeste hvitveiseng i mai, vil avsløre et utall varianter med forskjellig fasong, sammensetning og antall kronblader. Det er ganske vanlig med rødlilla felter på baksiden av kronbladene:


Av og til finner man en plante der den rødlilla fargen har overtatt helt. Her har kronbladene i tillegg krøllet seg på langs og danner hengende rør.


Samme:


En som har betalt for den røde fargen med et par kronblader:

onsdag 10. februar 2010

Primula veris


Jeg har faktisk en vill tue med Primula veris i hagen min, men den er oransjerød. Den gule er da finere, synes jeg, om de oransje og røde er sjeldnere.
Jeg ville gjenskape et Primula veris-felt i hagen min, etter at jeg så en stor bestand i Värmland (Lennartsfors?). Bestanden var sentralt beliggende, men den så likevel viltvoksende ut. Det er eneste stedet jeg har sett Primula veris vokse vilt, bortsett fra i hagen min. Primula veris er veldig lett å ale opp fra frø. Og de er pene, blomstrer rundt midten av mai. En knallrød hageform jeg har, blomstrer to uker senere.

tirsdag 9. februar 2010

fredag 5. februar 2010

Chorisia insignis



Tykk stamme,
ikke herdig på våre breddegrader. Bilde fra Botanisk hage i Lisboa.
Til venstre svartbanan, eller svart papegøyeblomst, Strelizia nicolai.

onsdag 3. februar 2010

Flaggspett og dompapp



Vi har sett ca 40 fuglearter i hagen gjennom året. Dette dompapp-bildet er fra i fjor.
I vinter har vi ikke sett flaggspetten i det hele tatt. I stedet har vi hatt svarttrost på fuglebrettet. Det har generelt vært mindre fugl i vinter enn tidligere.
Hagefugltellingen 2010.

Capreolus capreolus


Ja, det er ganske dekorativt med rådyr i hagen.
Den verste ugangen denne gjorde, var å hoppe bukk over min nyplantede magnolia 'Susan', slik at en tredjedel av busken ble knekt av. Om de smånibler litt, merkes ikke så mye. Her var det jo mye gress å ta av. Det har blitt mindre av det siden bildet ble tatt i september 2007.

mandag 1. februar 2010

Potosia cuprea

Gullbassen er en skikkelig Edgar Allan Poe-bille (skarabide) som kan påtreffes en sjelden gang i hagen. Det er like forbløffende hver gang, og denne har gått inn for kræsjlanding i en telekiablomst. Den ser helt døde ut, men den bare sover, eller om den er beruset av pollen og nektar.