
Jeg kunne se meg selv i dette huset.
Eieren, monsieur Lemonnier, som drev Roseraie Roses de Normandie, hadde ikke selv råd til å bo der og holde det vedlike, enn mindre varme det opp om vinteren, så han bodde i et skur ved siden av.

Helt forlatt var det ikke.
Vi passerer huset på vei til rosariet med roser fra Normandie (foredlerne kom herfra) på et felt nede til høyre.
Her kunne rosenerdene meske seg, ingen forstyrrende stauder eller sammenplantinger i sikte. Bare roser. Og for noen roser.
(Jeg så også all verdens frukttrær, men det var utenfor rosariet...)