Det hender at jeg sår stauder, men ikke så mye som tidligere. Jeg vil ikke bli slave av frøpottene og noe av det kjedeligste jeg kan forestille meg, er å prikle. Derfor sår jeg nå helst bare sjeldne lignoser (busker, trær og roser) som ellers ikke er så lette å få tak i. Ja, at det er raskere å så frøet enn å prøve å skaffe seg et stort eksemplar, hvis du skjønner.
Dessuten har skjærene vært ivrige med å nappe opp merkelapper, i tillegg til at det er mye feilmerkinger og misforståelser på frølistene.
Så jeg var litt spent på hvilken peon dette skulle forestille. For jeg hadde flere peon-frøpotter på gang, med P. emodi, japonica, tenuifolia, m.fl. Det viste seg at det var en japansk fjellpion, Paeonia japonica. På nettet står det at denne alltid blomstrer i hvitt (det gjør emodi også). Så hvorfor artsepitetet 'Alba' når den blomstrer i hvitt i utgangspunktet?
Den blomstrer tidlig på forsommeren og har blåduggete, rundt bladverk. Det tok ikke så mange år fra frø til blomstring - kanskje fire?
Etter blomstringen utvikler frøstandene seg, de er også dekorative og står halve året. Kronbladene derimot, faller av etter en uke.
