Hageinntrykk

Jardins de Castillon-Plantbessin vil jeg tippe er en av verdens fineste privathager. Den ble kåret til Årets hage i Frankrike i 2009. Den er innholdsrik, men har en kompakt form med spennende oppbygning, interessante planter selvsagt og den er uhyre velstelt og gjennomtenkt. Hagen eies og drives av et eldre ektepar som elsker hagen sin og gjør mesteparten selv. Den har en herlig blanding av formelle og mer "ville" hagerom.


Her sitter jeg i skjul under en vierpære i kulehageavdelingen (avd 12 på hageplanen/visite virtuelle) innerst i enden av den lange aksen som oppstår av den gjennomgående pergolaen (avd 13). Vierpære - Pyrus salicifolia - hvorfor er de så vanskelige å få tak i her i Norge?

Historic Roses Group

Bildet er tatt etter lunsj i Vaudichon St Saens.

Selv engelskemenn og australiere synes vi under 50 er unge. Veldig unge til å være interessert i roser.
Jeg stiller meg uforstående til problemstillingen. Solfrid er storfornøyd med å være så ung.
I år var det faktisk med en til under 50. En sjefsgartner på ett eller annet uutalelig gods under The National Trust.
En internasjonal og glad rosegjeng - The Historic Roses Group.

Barlind?

Château de Mesnil-Geoffroy i Normandie har en velstelt hage/park med mange roser og noen fascinerende fasonger på buskene:

Det jeg husker best derfra ellers, var den triste spøkelsessangen til noen spesielle fullmåneduer (som bodde i et usselt bur med algevann) og noen veldig spesielle, knivskarpe og d y p e kanter på rosebedene. Her var det nesten så man kunne falle nedi bedene.
Jeg spurte Tom La Dell (landskapsarkitekt som var med på turen) om hans vurdering av kantene. "Dangerous" var svaret.

Forøvrig var det mange spennende roser å se, og et skjønt lite drivhus var det der. Vel verdt et besøk.

Geum rivale

Enghumleblom vokser nesten som ugress i hagen min. Er det ikke en av grunnene til at jeg liker ugress?
Nederst i hulveien som går forbi her, er det en kjempebestand.

For et par år siden oppdaget jeg også noen eksemplarer av den gule Geum urbanum, kratthumleblom på nordsiden av huset.
Jeg kan ha anskaffet noen frø til den tidligere, men jeg tror heller den vokser vilt her. Det fins endel kultivarer av Geum rivale, men er det noen av dem som er finere enn den ville, opprinnelige? Jeg plantet en i fjor med fylte, oransje blomster. Og så fins det jo en alba-variant, den må jeg prøve å skaffe.

Rosa brunoni + 'Paul Noël'

Jardin de Jumaju inneholder den største samlingen av historiske roser i Normandie.
Eieren er en entusiastisk type som bobler over av roseglede, hvis han først begynner å prate, er det ikke sikkert du slipper unna igjen.


Her er to roser som etter utseendendet å dømme, kommer i hver sin ende av slyngroseskalaen: tett fylte, rosa 'Paul Noël' og den enkle hvite villrosen Rosa brunoni.
'Pau Noël' er en wihurana-slyngrose fra 1913, har svak duft og er litt rufsete i blomsten. Det er en H3-rose, så den ville ha gått i de milde vintrene før denne og den foregående. (Jeg har ikke denne i hagen, men 'Paul Transon' som er veldig lik bare litt mindre hardfør..)


Rosa brunoni kan få 15 meter lange ranker der den vokser fritt i Himalaya og skal være opphavsart til Rosa x moschata.
På turen var det med opptil flere vandrende roseencyklopedier, så det ble ofte diskusjoner om hvorvidt den rosen vi sto ansikt til ansikt med, var den samme som sto på navneskiltet. Det finnes uansett flere kloner og varianter av den.


Den likner kanskje mer på en skjærsmin enn på en rose? Anvendelig sak, litt lite hardfør i Norden.

Birøkting

I høst var jeg med på birøkting for første gang, som en litt tilbaketrukket observatør.
- Men biene var veldig tamme, som hvilke som helst andre husdyr
Det som sto på programmet denne dagen, var fjerning av tavler, og deretter slynging av honning.
Morsomt å være med på. Kanskje det blir kuber på Sandbo snart?




Slik ser en tavle ut med en gang den løftes ut av kuben (greit å ha beroliget dem med litt røyk først):








Mengden honning varierer veldig fra tavle til tavle.
I denne var det mye:











Innflyvningsrampen
til kuben. Man bør unngå å stille seg opp
midt foran den.
















Det er ikke til å unngå at noen bier blir klemt i prosessen.
Jeg kunne sverget på at biene holder seg meg egne førstehjelpsfolk,
ambulansebier: