



Hepatica nobilis er fylkesblomsten i Akershus, og den vokser visstnok mange steder, men ingen steder som jeg har funnet helt av meg selv. Tja, med unntak av syd på Nesodden.
På det ene stedet som jeg har hørt om, bor det en kjent forfatter, som jeg har autografen til, og han er verdenberømt, så han svarer ikke på telefonen, så dit kan jeg ikke dra med kamera og snoke.
Så er er det her, i Asker. I fjor hørte jeg at det er mange blåveislier i Asker, men da var jeg for sent ute.
Det er noe veldig fascinerende med store forekomster av slike viltvoksende bestander av en plante. Et tidsbegrenset levende teppe med fantastisk mange større til minimale variasjoner over tema: blomsterfarge, -form, -størrelse, antall kronblader.
Egentlig finnes det vel ikke to like?





Det er alltid noen spøkelsesaktige gråblå, hvite og rosa og mørk lilla å se. Til og med burgunder, sa Toril, burgunder har jeg ikke sett. I Aust-Agder fant jeg en blåveiseng tilfeldigvis langs en vei i en skog for noen år siden. For noen er det en barndomsplante og naturlig følgesvenn. For meg er blåveis et ganske eksotisk bekjentskap, selv om den er fylkesblomst her hvor jeg har bodd de siste åtte årene.