Tre beggiser

... som ikke har så veldig mye til felles utover at de er i slekt.

'Dark Mambo' har en nærmest krypende vokseform og formeres ved å knekke av stiklinger med litt stamme og et par blader. Bladverket er nesten svart. 

Begonia albo-picta var. rosea hører til en gruppe begoniaer som på engelsk kalles cane-begonias, altså rør- eller bambusrør-, eller spaserstokkbegonia. Jeg vet ikke om noen norsk betegnelse. Disse er veldig spennende og kan bli svære planter. Eksmplaret på bildet var like høyt som meg i sommer og blomstret kontinuerlig. På Island fikk jeg tak i en stikling av den hvite. Jeg foretrekker generelt de hvitblomstrende, som når det gjelder begonia er den mest vanlige blomsterfargen.   

'Märtha' - en lysrosa/hvit knollbegonia. Fin å ha ute om sommeren og kan bli større for hvert år. Forutsatt at man husker å ta den inn før frost.

Begoniaer

Jeg kan ikke noe for det: Jeg liker begoniaer, det fins utrolig mange fine der ute - 600 botaniske arter og et ukjent antall kultivarer - jeg er til og medlem i et internasjonalt begoniaselskap på nettet. Noen av dem dyrker jeg selv, men det er hovedsakelig i vinduskarmen. Andre steder i verden dyrker de begoniaer i bakhagene sine utendørs.
Og dessuten har de fleste botaniske hager og samlinger i verden (? jeg tar litt godt i, jeg har ikke vært i alle, men på alle slike hvor jeg har vært, har de hatt...) begoniaer i veksthusene sine. Begoniaer er som regel enkle å tiklingsformere, med bladstikling eller stilk. Jeg hører til blant den delen av menneskehetren som syns det er vanskelig å gå forbi en struttende begonia uten å knipe med seg et blad!

Begonia soli-mutata så jeg i botanisk hage i Tallinn, yndig blomst med læraktig knudrete blader som kunne minne om jernkors-begonia.  

Begonia venosa - en begonia for ørkenmiljø! Det skulle ikke forundre meg om det fantes et skandinavisk navn på denne. (Skal sjekke med gamle potteplantebøker.) De fleste begoniaer som selges i Norge har en klistrelapp på seg hvor det står rex-hybrid eller kongebegonia. Det må tas med en klype salt. Jeg har hatt denne tidligere, kjøpte den i en vanlig blomsterbutikk. Den fikk sikkert for mye vann. PS: Marguerite Walfridsson (Lyckas med dina krukväxter, 2001) kaller den for pergamentbegonia, det er fordi den lager slikt tynt, brumt "pergament" inne ved stilken, for å beskytte bladknutene.  

1000 åpne hager

Søndag 12. august arrangerte Hageselskapet 1000 åpne hager for andre gang.
Vi skulle delta i år for første gang.

Jeg var så oppslukt av forberedelsene at jeg glemte å sende ut e-post til hagelagets e-postliste. Det var jo synd. Det dukket opp tilsammen 11 personer, og så var vi 5 personer på stedet fra før. Vi hadde vaffelrøre til mange flere, for å si det slik. De som kom på besøk, var desto mer interessert, og det var veldig hyggelig.
Summasummarum: Det ble et stort antall timer på gressklipping og luking.
Jeg må nok gjøre hagen mer lettstelt.
Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal delta neste år. Sønnen min vil, så da bør han være med og hjelpe til? Roseblomstringen er på det fineste i juli, men kjøkkenhagen blir jo bare finere jo lenger ut i sesongen det blir. Helt til alt er høstet og spist :-)

Før arrangementet: Det ble en god del omplassering av biomasse i forkant av 1000 åpne hager, det er ikke til å komme bort bra.

Det dukket opp litt mennesker, ingen spontane besøk fra tilfeldige forbipasserende som så skiltet på gjerdet ut mot riksvei 172, men spesielt hageinteresserte fra Fet kommune - og fra Sørum, Rælingen, Aurskog-Høland og Skedsmo, som ikke selv hadde noen åpne hager i år. 

Midtbedet - blandet bed med stauder i ulike høyder, blodhassel,  roser og rosebue med 'Lykkefund' inn til plenen på vestsiden.

Vestsiden - avgrenset med pergola mot sør. 

Kaffepause på verandaen: Angelika, Hilda og Marion.

Viftelønn klarer seg fint på Fetsund. 'Mme Plantier' lener seg på denne, men er avblomstret for i år.

Deler av kjøkkenhagen - våronna kom brått på i år, men litt mais hadde jeg da fått sådd.

Ellie goes wormspotting

Nå skal det bli godt med et sandbad.

Jack passer på.

Sandblåsing.

Roseblomstring, ugressluking og eggplanting

Rosene har blomstret i en måned allerede. De første som kom i blomst, Rosa pendulina og "Tornedalsrosen", blomstrer fremdeles, ettersom det har vært så kjølig. Nå har de gradvis fått følge av flere, deriblant 'Agnes' og 'Mandarinrosen'.
Jeg har meldt meg på 1000 åpne hager 12. august og sønnen min har fått sommerjobb med å produsere planter for salg til arrangementet.
Ugresset var i ferd med å ta overhånd og våronna i kjøkkenhagen er forsinket. Svane, min hvite dvergkochin, ønsket seg visst en eggplant, og ville bidra med sitt.

'Agnes' en tidligblomstrende gul rugosasort fra 1900 med god duft.  

Rosa moyesii sammen med akeleien 'Ruby Port' og... høymole... (med grønne blomster). 

Rosa moyesii, mandarinrosen er kjent for sin knallrøde farge, så denne utvaskede sorten var egentlig et feilkjøp i sin tid.

Etter å ha luket ut denne haugen med ugress...

...dukket dette redet opp. Jeg tror det er Svane som prøver å gi meg et hint. 

Bronsedyr i Tallinn

Detalj fra fontene i To-tårnparken. Blir det fontene på Sandbo snart? 

Jeg har hørt om dieseldyr, men dette estiske steppemonsteret utenfor Kumu var noe større.

Lite kakling fra denne høna i Kumu. Den hadde nok Jack satt pris på.

Bokstavplanking - en ny gren?

Jeg var i Tallinn forleden og her, utenfor KUMU i Kadriorgparken var det adskillige fine plankemuligheter.
http://www.ekm.ee/

En ørliten robinsonade

Anemone nemorosa 'Robinsoniana'

Denne trodde jeg var dødd ut i hagen, for jeg hadde ikke sett den på lenge, men i går dukket den plutselig opp, et lite stykke unna morelltreet der jeg plantet den.
Egentlig ikke en lang nok tur til å få betegnelsen robinsonade. Men likevel. 

Hagevandring

Lerkesporen Corydalis cava må være det triveligste vårugresset i hagen min.

Galneurt, Scopolia carneolica har en spesiell plass i etnobotanikken. Pen er den også, giftig, og svært vekstkraftig.

Gullbusk - blomster på bar kvist om våren.

Anja hjelper til med vårstellet, graver, gjødsler, fjerner ugress og insekter.

Gulveis, Anemone ranunculoides, som er kommuneblomst i Bærum, vokser også på Fetsund, men hos meg er den plantet.

Anemone ranunculoides 'Semiplena'. Jeg har plantet halvfylt gulveis flere ganger, og alle har revertert til enkel.
Denne har imidlertid holdt seg siden i fjor.

Planking i snøstorm (To the Lighthouse)

Jeg benyttet anledningen til å planke litt ved dette fyrtårnet jeg besøkte forleden.
Snøen lå høy og det var ikke antydning til vårblomstring.
Det var et opphold i snøføyka, med blæsten sto på fra storhavet. Men Æ sto han av.

Vis meg ugresset ditt

Stedet her er et forhenværende småbruk, så ugress fins i alle tenkelige varianter.
Noen planter er kanskje for søte til å kalles ugress. Om stemorsblom, Viola tricolor, er et ugress eller bare en viltvoksende urt, kan jo diskuteres. Den står for sikkerhets skyld i Korsmos ugressplansjer. Det er et gammelt, trivelig åkerugress. Viola arvensis, åkerstemorsblom, har mindre blomster, og de er for det meste gule og hvite. Jeg tror de vokser her også - skal se etter den senere i sesongen.

Fiolette varianter.

Den er nusselig i vasen (dvs likørglasset).

Hektor syns det var stas med hagefotografering.

Cornus mas, vårkornell

Jeg skvatt da jeg så denne forleden.
Ønskehaging - er det den nye trenden?
Jeg ønsker meg en busk og plutselig står den der?

- Neida, i følge plantelista mi, ble denne plantet høsten 2009.
Da hadde jeg ønsket meg denne i mange år.
Jeg hadde glemt at jeg hadde plantet den.
H3-4 står det i Hageselskapets sortsliste. Og den kan bli 4 meter høy. Det gleder jeg meg til.

Røyskatt

Hector drev og vasket noe på plenen i dag da jeg kom hjem fra Hagemessa. Jeg tenkte det var en stor vånd som han skulle ha til hensikt å sluke, men nei, denne krabaten har jeg ikke sett i hagen før. Kanskje ingen andre steder heller, bortsett fra i det virtuelle. Pen.

Kattene har travle dager nå. Jeg har gitt dem streng beskjed om å holde seg unna fugler og reptiler.  

Hamamelis mollis, kinatrollhassel

Kinatrollhasselen har blomstret en stund i hagen nå. Den startet i mars engang. Det er bare en liten pjuskete busk, men den overrasker hver gang den står i blomst. Jeg tror den er mer hardfør enn H2-H3 som den står oppført med i Hageselskapets sortsliste, for den klarte seg gjennom de to foregående vintrene. Dufter den? Jeg glemte å sjekke, prøver igjen i morgen.

Viburnum farreri

Marskrossved - i år blomstrer den også i mars, her på Østlandet!
Den het tidligere Viburnum fragrans, duftkrossved, og det navnet passer også bra. Den dufter herlig av mandel. Busken skal tåle H4, i fjor var det ikke mye blomstring. Denne har dessuten vært heftig angrepet av vånd opp gjennom årene. Jeg lurer på om den noen gang blir like stor som skjærsminen på andre siden?

Måneskinnslampe i fullmåneskinn

Min nyervervede måneskinnslampe brukte ikke lang til på å finne sin tvillingsjel.
Bildet er tatt en morgen i januar like før fullmånen gikk ned.

Botanisk hage i Helsingfors

Jeg var i Helsingfors i slutten av august,
da var det en hel del som blomstret,
deriblant denne 2,5 m høye stauden.
Jeg lurer på om det er jordskokk?

En idé som man vel faktisk kan kopiere,
i egen hage,
dersom man har litt kupert terreng:
en kombinert trapp/støttemur/utkikkstårn.

Bed med ulike sorter coleus,
og rhicinus bakenfor.

'Golden Celebration'

Det beste med David Austin og hans roseverden er alle de gule sortene han har foredlet fram.
Greit at de fleste sortene dufter godt, er overjordisk vakre og gjenblomstrer, men han har også virkelig klart å få fram mange flotte gule roser. Og de kommer i alle tenkelige sjatteringer, fra det lyseste kremhvite over sitron til solo via aprikos over til kobber.
'Golden Celebration' ble lansert av David Austin i 1992, og er forlengst blitt klassiker.
Det er veldig store blomster, så de har lett for å henge litt med nakken. Glemte å si at dette er mitt bidrag til Moseplassens gule X-faktorkonkurranse (Kunne kanskje ha spart den til den oransje...)