Begoniaer

Jeg kan ikke noe for det: Jeg liker begoniaer, det fins utrolig mange fine der ute - 600 botaniske arter og et ukjent antall kultivarer - jeg er til og medlem i et internasjonalt begoniaselskap på nettet. Noen av dem dyrker jeg selv, men det er hovedsakelig i vinduskarmen. Andre steder i verden dyrker de begoniaer i bakhagene sine utendørs.
Og dessuten har de fleste botaniske hager og samlinger i verden (? jeg tar litt godt i, jeg har ikke vært i alle, men på alle slike hvor jeg har vært, har de hatt...) begoniaer i veksthusene sine. Begoniaer er som regel enkle å tiklingsformere, med bladstikling eller stilk. Jeg hører til blant den delen av menneskehetren som syns det er vanskelig å gå forbi en struttende begonia uten å knipe med seg et blad!

Begonia soli-mutata så jeg i botanisk hage i Tallinn, yndig blomst med læraktig knudrete blader som kunne minne om jernkors-begonia.  

Begonia venosa - en begonia for ørkenmiljø! Det skulle ikke forundre meg om det fantes et skandinavisk navn på denne. (Skal sjekke med gamle potteplantebøker.) De fleste begoniaer som selges i Norge har en klistrelapp på seg hvor det står rex-hybrid eller kongebegonia. Det må tas med en klype salt. Jeg har hatt denne tidligere, kjøpte den i en vanlig blomsterbutikk. Den fikk sikkert for mye vann. PS: Marguerite Walfridsson (Lyckas med dina krukväxter, 2001) kaller den for pergamentbegonia, det er fordi den lager slikt tynt, brumt "pergament" inne ved stilken, for å beskytte bladknutene.